For noen år siden var mor i Erdalen på dagstur med gut i bæremeis. Falt virkelig for vakre Erdalen sin flate men trange dal med ruvende fjell, 2 koselige setrer, store steinene, fine stiene og hyggelige folket. Inst i dalen ligg ei DNT hytte, Vetledalseter som er ubetjent. Ikkje noe form for strøm, ikkje engang solcelle, ikkje innlagt vatn, er utedo, og er akkurat av det du treng av utstyr for å lage mat. Er et lite matlager også, men ikkje overdådig. Sengeplasser til 6 oppe på loftet, så den er ikkje stor. Men den ligger inst i dalen med fjell på 1500moh til 1800moh rett utenfor som du må bøye hodet bak for å kikke opp på. Og så har du ei nødbu ved Erdalsbreen lengre inne, oppe i fjellheimen, Infimus. Det frister veldig å finne den hytta også og få sett Erdalsbreen. MrS har aldri vært der, og ville veldig gjerne være med, så det var 3 stykker som kom heim ifra Tafjordfjella, sov ei natt heime, og dro rett til Erdalen i Stryn dagen etter. Er det høstferie med pent vær, så er det berre å benytte seg :-) Og for en storslagen natur! You take my breath away....
Har delt dette innlegget i 2, en om Erdalen og Vetledalseter, og neste kjem om turen som gjengen hadde til Infimus dag 2 oppi rått fjellterreng, der mor var utrulig imponert over gut :-)
Men først, turen til Vetledalseter og fine terrenget inn dit :-)
For å komme til Erdal kjøre du til Styn, så heilt til enden av Oppstrynvatnet. Kjøre inn til Erdalen og kjøre veien inn til du møter en bom på 20kr, og kjøre over 1km oppover på fin grusvei til en parkeringsplass.
Allerede på vei opp grusveien så får du et inntrykk av kva fjell du skal til å vandre mellom, rå fjell på over 1600moh.
Fra parkeringsplassen er det berre å labbe i vei siste lille biten av veien. Gut har fått på seg akkurat nyinnkjøpt bukse på Skogstadutsalget på Stryn, etter den gamle fekk seg et siste stikk på teltturen til Storkalhusdalen i Tafjordfjella. Den buksa har trakket noen mil dei 2 årene han har hatt den, og han var ikkje heilt fornøgd med at den nye var blå og ikkje grøn som han har hatt siden han var 1 år. Elsker man turbuksa si, så er det ikkje like lett å skifte til ny :-P
Et skilt minner deg på at du no faktisk skal inn i isbreland og Jostedalsbreen. Og veldig kjekt, at står telefonnummer til bøndene som har dyr her om du skulle komme over et skada dyr.
Siste kikk ned til "sivilisasjonen" før forsvinner inn i fjellheimen. Ikkje verst utsikt ned dalen og til Oppstrynvatnet. Sees om 2 dager :-)
Står et skilt som peker oppover bergene, men veien er utbedret og kan gåes enda litt lengre. Det visste ikkje mor som husker gikk her sist. Gut som berre subba på grusveien fekk nytt mot når han forsvant opp berget.
Tross vært tørt i været, så er det litt fuktig her. Traff ei dame som kom ned, og ho sa at det var litt vått et parti, men tørt innover dalen. Mor lurer på kor lenge den blå nye buksa er blå....
Du finner slike stokker her og der langs stien med lokale navn på plassene du passerer.
"Sjå hytter!" roper gut plutselig. Ikkje hytter det der du, er huler i snøen. Han ville dit med det samme og gå inn, men han fekk forklart at dit inn skulle han ikkje, for det er snø, og som kan rase sammen når som helst.
Litt meir vått, og mor spør gut om han klarer dette da? Da kjem det et stort glis, og så skal han vise at han klarer å komme seg over sjøl.
Ganske så rått landskap her inne, grove og bratte fjell som du ser ikkje er berre snille. Ganske så massivt og blankskurte, og dette er en del av Middagshyrna på ca 1840moh.
En god del av stien går på berg opp til kanten, og gut er meir glad i berg og stein enn vei, så er perfekt sånn sett. Veldig lett å gå her, veldig barnevennlig sti og ikkje noe bratt utenfor noen plass. En plass du kan puste ut når ungene springer litt avgårde på egenhand. Ser du fjellet der med litt sol på? Det er Strynekåpa på 1530moh, og hytta ligg rett ved foten av det fjellet.
Ikkje alltid at det er framdrift, han er jo veldig glad i å leike også, og den lille blå bilen får kjørt seg litt båe her og der. I berget fann han forskjellige små groper, passelig til bilen. Også hul formet som en fot, passelig til hans eine sko. Alt rart naturen skaper.
Også alt som folk mister på tur. Gut er sikker på at det der er godteri, mor og MrS trur heller det er hundegodteri. Han er litt betenkt, og meiner burde smakes på, han er fremdeles sikker på det er godteri. Posen får bli hengende, for kan hende eieren og hunden er på tur framfor gjengen, for er 2 fedre med 2 guter som også er på vei til Vetledalseter og skal ligge der, og er fleire biler på parkeringsplassen.
"Sjå mamma, eg skal klare sjøl å hoppe over der" og mor held pusten og forventer et plask når som helst når han kjem fort over det våte. Men som regel går det fint, han har balansen inne og er ikkje ofte han har uhell egentlig.
Men etter gått et godt stykke, så kjem ordet sliten. Og før mor rekker å si noe særlig, så er han oppe på skuldrene ti MrS. Gut liker seg oppå der, og snart er man kommet så langt at man ser Storsetra også.
Der dukker marka og setra opp! Og utsikt videre inn dalen også. Hytta skal ligge rett nedenfor fjellet til venstre der, og håpet om å finne Infimus og Erdalsbreen blir videre inn og opp dalen til høgre. Måtte det klaffe slik at gjengen kjem seg dit dagen etter :-P
Sekkene er tunge nok, og med gut oppå der igjen så er MrS på en trimrunde. Avtalen er at han skal gå sjøl ifra Storsetra. Mor skal nok lokke han ned litt før setra også...
Når du kjem opp på kanten, så er det utrulig fint å gå videre, nesten flatt innover et godt stykke faktisk. Først kikke litt nærmere på Storsetra om der er folk. Litt bekymra både mor og MrS angående alle bilene, for er der mange på hytta, så er der ikkje plass. Sengeplasser til 6 blir fort oppbrukt om der allerede er 4 stykker, og her kjem 3 til. Kan hende at der er fleire også, da må gjengen her snu. Så er berre å komme seg inn og finne ut kor mange som er der.
Velkommen til Storsetra, den med storslagne fjell. Og ikkje lange turen opp hit heller, litt over 1,7km å gå, om du berre skal ha en kort tur.
Mor berre suger til seg alle inntrykkene som er der, nydelig plass! :-D Og så rått med den grå fargen, kvite snøen, høstfargene og dei ruvende fjella.
Og dei som har hytte her og går ut døra si, ser rett bort på dette her. Mor husker at borte ved det grøne området opp mot fjellet gikk det en del kuer og beitet da ho var her. Markene her er fulle av kuskit også, så her er dyr sommerstid, heldigvis. Uten dyr som beiter så gror alt sammen igjen.
Hadde et håp at noen var her på hyttene, men ingen røyk ut av noen pipe, ikkje et lys eller en lyd. heilt stille og tomt.
Gut har funnet en spøkelseplass, og vise vei til ei dør. Alt som har knuste vindu, har rast sammen, eller seg veldig gammelt ut, er spøkelsehus. Blir vel litt sånn når drar på spøkelsejakt med han i forlatte bygninger, sitter litt att i fantasien :-)
Sjekk den fine steinhytta da! Full i sjarme så absolutt. Mor lurer på kor lenge det har vært seter her, for i området rundt gardene nedi Erdalen og Greidung, har man funnet spor etter jordbruk tilbake til bronsealderen. Hadde dei seter her oppe også da tru? For dei 4 halsringene av bronse som vart funnet stammer fra ca 600 år f.Kr, og det er innmari lenge siden. Er ikkje så langt opp hit ifra gardene. Mor tenke litt på det mens finner att stien.
Et skilt gir deg en pekepinn om kor stien er om du har vandret av stien for å kikke deg rundt :-P Takker!
Og du går ikkje mange skrittene ifra skiltet før du faktisk ser dette her til høgre for deg, en utedo! Artig skilt, og svipper innom både mor og gut.
Stien videre er flat og fin, heilt perfekt å rusle på for en liten gut.
Dalen her er litt spesiell, smal med ruvende fjell, men med flat sandbotn og småtrær. Og ja, her og der spredt med store steiner. Ser akkurat litt av elva der, Erdalselva.
Erdalselva får vatn ifra alle breene oppå fjella, og inst i dalen deler dalen seg i 2 daler, Stordalen og Vesledalen, med kvar sin arm av Jostedalsbreen i enden. Så på våren og forsommeren er her litt meir vatn enn no, syns å huske at var litt vatn som rann i steinområdene og hoppa over litt her og der.
Sjå kva gut fann! Han kjem forsiktig med blomsten og et smil og sier "Til deg mamma....en smørblomst."<3 <3 Og så leita han og mor etter fleire. Fann faktisk mange til slutt, og det i oktober.
Høstfarger og grå toner i bratte fjellsidene, preget av stein. Dalbotn med trær og flat i kontrast til kvarandre. Ser inn Storedalen der Infimushytta skal ligge, rundt og bak i der. Lett snø i fjellene der bak, og mor tar seg i å lure på om det er snø ved hytta der inne.
Etter å ha gått flatt i dalen, så skal du over ei lita kneik, Reset. Starter veldig slakt og fint, faktisk koselig i skogen her.
Skal ikkje så langt opp før du får en god del bedre oversikt også, og ser bedre elva der ho både snor seg og deler seg i dalbotnen. Sett ovenifra så ser elva faktisk ut som et tre til tider i forgreininger.
Mor snur seg og ser tilbake, fine landskapet, fine stien, fjellene og fargene. Joda, er veldig, veldig greitt å være på tur her :-)
Må ta litt tid til å stoppe og kikke på ting, og en stamme med hull i må undersøkes. Kor langt ned går hullet, kor langt får man en pinne ned før det stopper? Og bor det noen der tru?
Med retning Strynekåpa og der hytta skal være, er det oppover Reset. Er ikkje bratt, heilt fint å gå, kjekk sti, og små føtter tusler sjøl. Han og er litt spent på om der er andre på hytta, om der er plass, og er dei 2 fedrene der med sine 2 gutter? Er der fullt, så er det berre å snu ned att.
Inni mellom så er det spørsmål om kor langt det er att, mor må ærlig svare at ho ikkje er sikker, for er så lenge siden mor var her, at ho husker ikkje. Men skulle no ikkje være så langt att da. Opp Reset, så litt innover, og så ned mot hytta.
Og en sterk gut klarer å løfte både store stokker som kunne blitt et fint bål, og traske inn sjøl. Alt skal løftes og testes kor tungt det er.
Liten nedoverbakker! :-D Og dermed går noen føtter veldig fort. Alltid greitt med litt ned også, ikkje berre opp.
Han lurer på om det er snø inne ved hytta, for der er masse snø på fjellene rundt der, men mor måtte nok skuffe han med at snø, det er er ikkje. Men om skal videre neste dag til Infimus, kanskje treffer på noe snø? Skal i alle fall sjå en isbre.
Siste slakke oppover før er på kanten. Opp Reset er ingen sak, lett å gå, fin sti, og egentlig slakt å gå. Men har funnet ut at beste måten å gå i rekkefølge på er å sende MrS først, så gut, og mor bak til å samle troppene.
Sjå! No ser du heilt tilbake til Storsetra :-) Ser marka nedenfor setra, og faktisk et par hyttetak. Se langt ut, men er ikkej så ille, er vel under 2km å gå ifra Storsetra og inn til Vetledalsetra.
Mor husker den muren der :-) Steingard med en masse greiner på. Jøss, det er sånn der enda altså. Men kvifor alle greinene oppå muren, aner mor ikkje. Kan ikkje være for å holde dyrene innenfor, for ingen port likevel.
Mor myser inn Storedalen og der Infimus skal ligge en plass. Lurer så inderlig på om får tatt den turen dagen etter? Og er hytta full så blir det i alle fall ikkje inn dit. Og er det terreng for gut å gå inn der? Man veit aldri før man er på vei.
Men etter den muren med greiner er det berre nedover. Super sti, så absolutt, og en fryd å gå.
Etter litt så åpner skogen seg, og store gigantsteiner dukker opp. Da er man omtrent framme!
Og synet av første hytta dukker opp på seta her, og hører en gut som er litt glad. Kor er den lille røde tru, lurer han. Og der er noen unger som leiker seg på steinene her, så dermed så er dei 4 her som dama sa.
Med den røde lille hytta i sikte, så er det å sjekke kor mange det er som er her, og er der plass til 3 stykker til. Er 6 sengeplasser på loftet, pluss 4 madrasser.
Etter sjekket ut noen huler under noen store steiner, så er det full fart til hytta og inn.
Velkommen til Vetledalseter, INT sin DNT hytte her i Erdalen. Er ikkje vanlig DNT nøkkel, men henger en nøkkel ved døra.
Gut er rask med å få av seg klær, og finner seg en koseplass fort. Et spill tok all oppmerksomhet i starten mens mor skreiv gjengen inn i boka. Er ikkje andre her enn dei 2 karene med 2 guter, så gjengen kan ta sofa og stuegulvet den natta.
Her er krakker nok, og et skap i hjørnet. Der finner du diverse du trenger.
Litt proviant nederst, ikkje så masse, så best å ta med seg litt sjøl. None knekkebrød hadde gått ut på dato, og noe er nær ved dato. Men her er litt om du skulle trenge noe, både pålegg, hermetikk, dessert og te.
I skapet over finner du koppehandduker, tallerken, skåler og kopper. Her er jo sukker og kaffe også jo.
Kjøkkenet er av den enkle sorten. Du har en gassovn med 2 fyreplasser, panner i et skap, litt kjørel, men ellers veldig lite. Men du klarer deg. Dunken på gulvet der er til å hente vatn i elva, sti bak hytta.
En som måtte undersøke resten av hytta, opp på soverommet for å kikke. Litt bratt trapp opp bak ytterdøra, opp ei luke, og du er oppe på loftet.
Er en forgang der det står ei seng, med 4 ekstra madrassene oppå. Inne på sjølve soverommet står det 5 senger langs veggene. Et gitter rundt piperøret så ingen skal brenne seg.
Utsikten ut av soveromsvinduet....
Mor på vei til elva for å hente vatn. Det er samme stien som går til Infimus hytta.
Henter vatn og ser da brua du skal over for å komme videre til Infimus og Erdalsbreen. Ser rett opp på Strynekåpa også.
Ikkje så masse vatn her no, men mor husker da ho var her tidlig juli for noen år siden, da var elva kjempestor! Dette her blir en bekk i forhold.
Men å stå på brua og kikke nedover dalen, virkelig nydelig! Og ser du Vetledalseter hytta inni blant trea til høgre? ;-)
Ikkje store hytta, men akkurat passelig her, lita, rød og søt. Ligger veldig fint til, og mor syns den er heilt perfekt.
Mor hadde med en overraskelse i sekken, en pakke gele og vaniljesaus :-D En gut som vart veldig glad, og gjerne hjalp til med å koke opp vatn og røre. Etterpå så vart den satt utenfor hyttedøra ute, med lokk på panna så den stivner til dagen etter. Den er lovt til dessert etter frokosten.
Tilbake til stua og spiller yatzy, altså en forenkla versjon så gut forstår. Koselig å sitte sånn i lyset av stearinlyset og spille. Kun avbrutt av spørsmålet 10 ganger om geleen snart er ferdig :-P
Å lage kveldsmat, eller rett og slett en sein middag, er kjekt det også med hjelp på kjøkkenet. Er litt vel kaldt her, fyrer kun på stua for å spare ved. Så på med tjukkeragger strikket av mormor på begge to.
Karene og gutene har komt tilbake ifra tur, og mor og gut er ute for å gå på utedoen nede ved dei store steinene for natten. Stearinlysene lyser opp i kjøkkenvinduet der MrS vasker opp.
Hytta har ikkje vært en DNT hytte så lenge, den er faktisk på kontrakt ifra eiger Ragnar Greidung ifra 2010, så der er kanskje derfor hytta har anna nøkkel enn vanlig DNT nøkkel? Historia til setra og hytta her er faktisk litt kjekk å lese, du får et annet forhold til plassen når du veit litt om den. Fram til ca 1928 vart det ysta brunost her, men etter det vart ikkje geitene ført til seters, og melka ifra kyrne vart båret til gardene. Og ifra 1954 vart siste melkespannet båret, og fram til no går det berre beitedyr som ikkje melker. Så alle kuruene du finner er av beitedyr som fremdeles går her og holder kulturlandskapet i hevd. Tenk om det ikkje hadde gått dyr her overhode, da hadde det grodd fullstendig att.
Mor har redd opp sengen til gut på sofa på stua, er tydelig trøtt og sliten, var innmari tidlig oppe denne dagen, kjørt langt, og vært på tur. Så mens gut halvsover og dei 4 andre som er her spiller, ser mor på bilder som henger her. Et bilde før og etter av hytta. Bildet til venstre er ifra ca 1950, og det til høgre viser når den er pusset opp i 2010.
Tross guttene som spiller lager en del lyd, så er det jamn lyd, og en sliten gut sovner :-) Mor hadde med et dynetrekk, putevar og laken til han, til kor og MrS har mor med lakenpose. Her er sengeklær så trenger ikkje meir. Guttene og karene har soveposer så er nok til alle.
Etter sovet natten på stuegulvet, så er det en som er tidlig våken, som vanlig når han er på tur. Fyre opp i ovnen så det blir varmt og godt, tenner litt lys, og det er slett ikke så verst å våkne opp her :-)
Sove på gulvet var faktisk koselig, for når mor sovnet så var det siste ho såg var den klare stjernehimmelen ut vinduet. Er ingen gardiner her og høge vindu, så du ser masse himmel der du ligger. Og når ho våknet noen ganger iløpet av natten, så såg ho rett opp på stjernene igjen. Innmari herlig syn!
Sola er på vei ned fjellene, men tar litt tid i en så trang dal med så høge fjell. Hytta godt bardunert, så er nok en værhard plass også, akkurat no berre rein herlig hytteidyll å være her. Dette er ikkje det originale selet som stod her, for det vart for lite. Eigeren Rasmus var bredfører som sin far, og hadde ruta fra Greidung til Jostedal, og han trengte sengeplasser til folk han skulle føre over breen dagen etter. Så han kjøpte et tømmerhus på Hjelle, og vart fraktet og satt opp her i 1924. Så her har lagt mang en eventyrer i samme ærend som deg, på tur.
Og tenk deg folk på den tiden med den tids utstyr som gikk ifra hytta her, inn dalen der, og opp Erdalsbreen. Mor håper å komme seg samme vei i morgen, men da stoppe ved breen. Sonen til Rasmus, Tor, tok over hytta i 1940 årene og breføringa. Denne hytta her var hans kjære plass og noe han satte høgt, og en plass han fann fred og ro. Hytta vart meir og meir sjølbetjening, og Tor leda mange over breen herifra. Hans glede var også å dele opplevinga av plassen her med folk, og det er absolutt passelig at DNT/INT no leiger hytta og fører den gleden Tor hadde videre, også med tanke på den tur historien som hører til denne hytta. Så tenk deg kor mange føtter som har steget inn denne hytta på samme måte som du gjer, klare for opplevinger. Enkel hytte, med det er det som er hyttelivet også. Og med utedo, må vise deg den.
Du går litt tilbake på stien, og ned til venstre, da ser du denne på nedsiden av en stor stein.
Sengeplassene på stua er ryddet vekk, og alle sitter rundt bordet og spiser frokost. Dei 4 andre hadde som mål å gå Strynekåpa på 1530moh, og mor er imponert over det gutta der har gått før. Toppen idag er ambisiøs, så mor håper dei får det til.
Og som lovt, gele til dessert. Ute i pannen og tar av lokket, har stivnet iløpet av natten. Perfekt! Lett dessert å bære med seg også, kun en pakke gele, og en minipakke vaniljesaus og blir nok til mange.
Trur du at det er en som er veldig fornøgd no da? :-D Var to gutter som sakte kom nærmere, og nærmere ved kjøkkenbordet også og kikket på geleen :-P Mor hørte kviskring og tisking om "du spørre, nei du, nei pappa spørre...." Så mor hentet 2 skåler til og spurte om dei også ville ha. 2 veldig nikkende hoder fekk så kvar sin skål med gele, like fornøgde som gut :-) Kjekt å kunne dele når det er slik også.
Etter dei hadde dratt på tur, så var det en tur i elva for å hente vatn. Og på vei tilbake så kikker gut ut vinduet, og gliser med et par solbriller på som lå i vinduskarmen. Ligg diverse småtteri som folk har glemt att.
Om så sola kjem seint, så er den desto vakrere. Sjekk dei fine gule fargene no når sola lyser!
Steinhytta rett ved får en solstråle så den varmes opp. Det er virkelig en vakker morgen, god morgen Erdalen :-)
Snart får denne hytta her også sol. Ser godt vedlikeholdt ut også, så den ser ut til å være i bruk. Kjekt å sjå at sånne bygg blir tatt vare på og brukt.
Men no altså, no har sola virkelig komt i dalen, og dei 4 andre har begitt seg avgårde for sin tur, her er det berre for gjengen å komme seg avgårde også. Litt trist å gå når sola endelig er her, men får nyte den på vei opp heller.
Gut varmer opp med å stupe kråke ute på marka, han er klar for å finne den lille hytta oppi fjellet. Mor har vist han bilde av den lille hytta, og ho sjøl er litt spent på om dei finner den der oppe, grå hytte, grått landskap, men rekner med at Turistforeninga har merket godt, som dei bruker. Og turen står skal være på 3km, men..... det får bli neste historie ;-)
Så gut får berre leike seg litt, og må berre tilføye, mor er veldig imponert over han og turen opp til nødbua Infimus, virkelig.
Turen er over, og tilbake på hytta for litt middag. Blir litt ekstra sulten når man har vært på tur noen timer, klatret masse og gått i litt utfordrende landskap. I alle fall om du er 4 år og ikkje er så stor som voksne, og føttene desto kortere. Men var en veldig kjekk tur med nye inntrykk, det er sikkert. Dei 2 guttane med sine fedre har dratt heim etter sin tur, og dei nådde dessverre ikkje Strynekåpe 1530moh som var målet, gutta manglet litt motivasjon. Men dei hadde hatt en runde oppe ved Infimus og isbreen, og dermed er det kun mor, gut og MrS som er att på hytta, kom ingen fleire hit.
Tross soverommet oppe er ledig, så er det ganske så kaldt der oppe, og litt meir koselig å sove på gulvet her med stjernehimmelen når du legger deg. Vart ikkje noe sein morgen på gut denne morgen heller, og tok over senga på gulvet. Enda meir kaldt idag enn dagen før, så glad lå her nede.
Ovnen varmer godt før kl8 på dagen, og det skal bli frokost om ikkje så alt for lenge.
Men først, hente meir vatn, og bakken ute er virkelig bunnfrossen! Sola begynner så vidt å lyse på fjelltoppen der bak, men er noen timer til enda før den er her.
Tenk så heldige å kunne berre hente vatn i elva, så klart og smaker så godt også. Reint vatn rett ifra fjellet og isbreene her. Luksus.
Kven vil ha frokost på senga??? :-P
Gut ville ha brødskive, mor og MrS tar seg en Real turmat til frokost, brødet er snart spist opp. Men greitt med en solid frokost før begynner å pakke, rydde opp, koste og vaske hytta. Den der Tikka masala, virkelig smakfull! Men favorittene er nok Kebabgryta, snadder :-) Hei morgensol forresten.
Og ut for å finne utedoen, og må kle på skikkelig. Litt vanskelig å gå rett på do, og så rett tilbake når alle dei fine steinene ligger der og innbyr til klatring. Er rett og slett en leikepark her med alle store steinene og småhulene rett utenfor hyttedøra.
"Førstemann tilbake til hytta!" Og så springer han i full fart. Mor må virkelig sette opp farten for å ta han att.
Ser at vinteren no virkelig banker på døra, for sjekk frosten! Gut kaller det til tider for snø, så masse er det. Brrr... nei inn att på hytta og pakke og rydde ferdig.
I rett dugnadsånd med å hive ut alle teppene, koste gulvet, vaske bord, vinduskarmer, benker, rydde opp i hyller, fylle på ved, og faktisk etterlate den i litt ryddigere stand enn når kom.
Pent og ryddig, og er innbydende til neste som kjem på besøk til denne fantastisk fine plassen for sitt eventyr. No har gjengen her hatt sitt eventyr og hatt glede av plassen, i rette ånden til dei som har eigd den før.
Mor er sist ut, og ute har dei to andre forsvunnet oppå en av dei største steinene her. Stolt gut roper til mor, og skal absolutt klare å komme seg ned sjøl.
Enda en stein som skal bestiges før avgang....
Og visst du ser deg rundt, så er det absolutt nok av steiner å bestige.
Kunne sikkert vært her i fleire timer til, og mor får til slutt være med oppå en stein ho også. Prøver å få lov til å hjelpe, men nei.
Denne hula er faktisk så stor at du kan sove både en og tre stykker her under. Tru kor mange som har krøpet innunder her i årenes løp? Det må være en heil masse barn :-) Om lekene i dagens samfunn stadig endrer seg og blir meir tekniske og avanserte, så gå aldri huler ut av moten, enkleste leiken som finnes også.
Nok en gang når sola endelig kjem til området, så forlater gjengen plassen, typisk. Men det er veldig fint å ha sola med seg når man går også, alt blir så masse lysere og finere å gå. Så gjengen har standard turoppsett, med MrS først, så gut, og så mor bakerst.
Gøy med sola i ryggen og så lav, for blir så morsomme skygger av det :-) Dansende skygger, lange skygger, korte skygger, og skygger som vinker til kvarandre.
Går fort å komme bort til toppen av Reset og ser til Storesetra. Dalen bader i sol, og høsten viser seg ifra sin vakreste side denne dagen.
Innbydende sti, ikkje sant? Er en fryd å gå her, så fint og lettgått, fine farger, og en gut som vil springe i stien, som på turen tilbake ifra Infimus og Erdalsbreen. Så skal love deg det går fort unna når han springer, og resten med store sekker i lett jogg.
Full fart!!! Alle 3 i farta, og på vei heim tidlig på formiddagen. Turhumøret på topp enda, og sola er med. Sånne dager kan mor virkelig like <3
Springe enda meir? Puh!...... voldsomt til energi akkurat no da :-P
Framme ved Storesetra så var det en liten pause. Inni kroken i solveggen var det veldig varmt, veldig varmt, og litt kjeks og drikke vart funnet fram. Har masse tid til litt kos også.
Ikkje noen på setra denne dagen heller, men er veldig fint her, og er faktisk noen hytter. Sikkert koselig he på sommeren og folk sitter ute ved hyttene sine.
Kikker inn til enden av dalen, og smiler for seg sjøl, for har vært 2 utrulig flotte dager på tur der inne. Vetledalsseter hytta er veldig koselig og fint plassert, turen inn til Infimus og Erdalsbreen var utrulig! Er veldig glad dro hit, og hadde ikkje vært mor imot å dra tilbake hit, men da overnatte på Infimus og gått Strynekåpa også.
Resten av turen ned til bilen vart litt roligere. En gut som skulle hakke på all is med en pinne, et par ører som ikkje virket, og litt tålmodighet ifra mor vart testet ut. Men sånt hører også til på tur, er ikkje alltid berre fryd og gammen, men også litt humørsvingninger.
Men ting bedrer seg etter en prat eller to, og det er berre å nyte landskapet ned att. Ser i der nede at Oppstryn ligger i tåkeheim denne dagen her også, tjukk tåke.
Kjem du gut? Treng ikkje hakke på all isen, da kjem du deg aldri noensinne fram....
Etter han fekk søle i heile ansiktet, så vart pinnen kastet, og det gikk i full fart igjen. Nesten nede att no :-)
Heile dalen her nede ligg under tjukk tåke, og gut lurer på om det blir mystisk å kjøre inn i den no. 2 netter her har vært absolutt nydelig, hatt noen utrulige naturopplevelser, 2 koselige hytter, møtt nye folk, og hatt det veldig kjekt og koselig ilag. Og Vetledalseter er virkelig en flott tur du kan ta med barn på, snillere stier og landskap skal du leite lenge etter.
Turen er på under 4km en vei om du skal heilt inn til hytta på fin sti. Litt slakk stigning i starten før kjem til Storesetra, så slakk stigning opp Reset til Vetledalseter. Hytta er virkelig verdt et besøk, og landskapet er storslagent. Tur som anbefales på det aller varmeste <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar