Sessvatnet er en plass mor og gut alltid vender tilbake til, året rundt. Er den turen der dei bor nærmest, og er lett å gå siden der er grusvei. Gut har vært der fleire ganger enn mor kan telle på sine fingrer og tær, men likevel så syns dei begge at der er liek vakkert kvar gong. Og når mor spør om dei skal finne andungene, så er ikkje gut sein om å bestemme seg. Bruker å gå opp ifra der dei bor, men tar denne gangen andre veien, ifra Helleskjerva. Da må dei gå mellom vatna også. Og om dei fann andungene?
Til motsetning den vanlige veien mor og gut bruker å ta, så kjørte dei opp byggefeltet på Ikorrnes, og den veien dit. Parkere på parkeringsplassen ved skiltet til Stavekollen 637moh.
Begge to vart stående å kikke opp på himmelen og dei artige dotte-skyene. Små dotter der, andre veien store dotter.
Grusveien er stpr og fin, perfekt for trilletur med barnevogn. Veien går til endes av vatnet, men en liten bit på motsatt side er ikkje like fin, annbefaler da å gå mellom vatna som mor og gut skal no.
Planten hundekjeks begynner å gå i frø no, og plukker frøene for å studere dei. Hjelper også frøene med å spre seg, så kanskje kjem opp fleire neste år?
Grusveien er lett å gå, og et går fort unna. Han lurer på Sessvatnet er, for han ser det ikkje.
Etter litt så ser du Heimstevatnet mellom trea. Litt vått ved vatnet dessverre, men fint der også.
Veien går fint innover, langs foten av Skopphornet 1226moh. Veien vart rusta opp da nye linja skulle bygges, og er omtrent strøken.
Der er ei bru over ei elv, og opp i den elva måtte no mor og gut klatre! Umulig å passere ei bru uten å klatre litt i elva? I alle fall når det er så lett som med denne elva her.
Mor visste om en "hemmelig" sti ned til Heimstevatnet, og begynte på den. Heilt til gut lurte på om der var maur, såg en, og snudde. I alle dager som får en stor gut til plutselig i år å være redd for maur? Rart dette, ikkje redd andre småkryp eller noe, men maur??? Redd for at dei skal krype opp på han, eller tisse på han.
Mor gav opp med det å få han til å innsjå at maur er ganske så harmlause. Han var snart opptatt med noe ennet, et stort furutur. "Det der er veldig gammelt," hevda han "fordi det har mange striper i barken, masse skjegg, også grått skjegg." Mor gadd ikkje motargumentere på den der :-D
Etter et stykke til, så fann gut modne blåbær på ei tue. Han e glad i å plukke dei, men ikkje i å spise dei, det får bli mor sin oppgave.
Han har spurt ei stund no kor veien mellom vatna er, og der er den. Du ser veien til høgre her, den er ikkje til å unngå når du går her.
Veien mellom vatna er smalere, litt løsere å gå på, men ser at noen har trillet barnevogn he. Grunneierene har virkelig rustet opp den myrete stien som var her, og gitt folk en flott vei.
Og kikker du etter langs veien, så ser du en av Norges vakre orkideer, flekkmarihånd. Kikk nøye inn i blomsten, så ser du et fint mønster, og du fakstisk ser orkidemønster i den.
"Der er Sessvatnet!" roper gut og peker, og setter opp farten. No skal han finne andungene!
Andre siden ser du no fint utover Heimstevatnet 166moh. Fint å sjå vatnet ifra veien her, og mor minner gut på da ho og han var der en tur for mat og kose telt. Han husker, og har lyst til det en gang til.
Veien mellom vatna slynger seg fint i terrenget. Den er omtrent 670m lang, og du kjem over til veien som går opp ifra Høgtun, den som mor og gut bruker å gå.
Langs veien her er det kun 1 hytte. Gut lurer på om det er fjellets si hytte, altså ei dnt hytte, og mor forklarer at dette er ei privathytte. Dumt, meiner han, der kunne han tenkt seg å overnatte.
Mor snur seg og kikker opp mot Skopphornet. Dit, Flathornet/Storheia 1086moh SKAL mor absolutt komme seg opp i år. Utsikten der oppe ifra er berre heilt nydelig!
Gut ville gå over brua som gikk til hytta, men skrået over myra. Det vart en masse kortere vei til vatnet. Han kikker spent etter ender. Dei må no være her?
Vakre Sessvatnet <3 en plass mor aldri blir lei av....
Og det tok ikkje lang tid før en and oppdaget gut, og kom svømmende. Der er alltid ender på vatnet her, og dei er bygdas kjæledegger.
Mor har lest at brødskiver er slett ikkje bra mat for ender, og hadde med fuglefrø. Litt uvant for anda som er kun vant med brødmat.
Noen på andre siden hadde brødmat, så endene dro dit over. Litt skuffet over at dei stakk, men fann ut at heller går til benken og ser om dei kjem tilbake.
I enden av vatnet på eine båtplassen står en ganske så ny benk, perfekt for en mattur med unger.
Gut lurer på om dei gjemmer seg i sivet, for der kjem noen små lyder.
Over lillebrua og lytter etter andungene. Lurer på om der er småfisk i elva? For han har sett fisk der før.
Litt deilig å kjenne på vatnet som renner i elva, ikkje så kaldt som han trudde, og lurte på om det går an å vasse her?
Er det ikkje flott her vel? Og når det er så blikkstille som dette her så ser du snart alle detaljene ifra fjella.
Gut prøver å få tak i en av vannliljene. Litt vel langt unna, og nesten faller uti. "Mamma, kan du ta en?"
No kjem endene tilbake også, og no er det berre for gut å finne fram boksen med fulemat igjen, og smiler fra øre til øre :-)
4 ender kvekker rundt og spiser fuglemat og gut må ta seg sammen for å ikkje rope i glede :-D
Glad gut eller? :-D Mor kjenner at gleden smitter over på henne, er så glad på gut sine vegne, og sjå han glad gjer ho ekstra glad.
Litt glede til mor, hjertesjokolade <3 Lov på tur, ikkje sant? Og dele den er enda bedre. "Gut? Vil du ha?"
Ut ifra sivet kjem det en andunge! Gut peker og hopper! Oi, så stor den er :-P Andungene var små for litt siden, og no er dei kjempe store.
Han står og ser etter endene og andungene, tom for mat å gi dei.
Andungene svømmer vekk, og han lurer på om det er mulig å padle her. Mor savner det å ha kano, og her hadde det vært kjekt å hatt en, og dratt den til Heimstevatnet også. Fjellheimen her er utrulig flott å sjå til, så er berre å nyte mens man kan.
En litt sliten vannlilje på sekken, men det var den man fekk tak i. Den skal få en glassbolle på kjøkkenbordet, ilag med et blad.
Når han setter seg på huk og er stille, så kjem endene tettere innpå, dei håper jo på mat. Veldig tamme på den måten, veit mennesker betyr mat. Det dumme er at fuglene blir feilernærte når dei spiser brød, kan få løs mage, bli dårlige, også ikkje trekke når dei skal fordi dei held seg att fordi dei får mat. Las på en side at unngå alt kvitt brød, gi dei da i så fall grovt brød, ferskt og helst uten salt og sukker. I noen byer er det forbudt å fore vannfuglene pga forurensing. En fugl produserer meir avføring om den får brødmat, også at dei kan bli agressive i hekketiden. Man har jo lyst til å være snill med dyrene, mor og gut også, så heretter så skal mor ta med fuglefrø opp, eller ris, faktisk rå eller kokt. Eller hakket rester av grønnsaker. Mor skal prøve å huske....
Da, ut ifra sivet, kom resten av andungene. Store ja, men du inderlig kor søte dei er! Dei er litt meir redde enn dei voksne, og gut er litt oppgitt over at han ikkje har mat til dei. Neste gang gut, neste gang....
Så var det tilbake da, kva vei han ville ta? Samme vei, elle hoppe fra tue til tue rett på veien? Og valget? Utfordring! Så her var det berre å prøve å unngå våte hullene i myra.
Og det får han til uten problemer også! Berre sjå, roper han, og hopper over alle hindringene.
Ikkje sol og så flott vær lengre, er tross alt Sunnmørsk sommer dette her. Men likevel er det flott ute her, så nyt det som nytes kan.
Tilbake til elva gikk fort, for pratet om alt mulig. Selvfølgelig så skulle han oppi att også, vise mor kor han klarer å klatre. Han blir liten i forhold til elva, og han prøver å rope til mor gjennom bråket. Mor gir opp og kjem etter ho også.
Han skulle berre vise kor han gikk, og kom ned for å hente mor.
2 stykker som leiker elve-folket. Han sier at mor er en elvefe-dronning, han en elvegutt. Sammen kan dei styre elva. fantasien er i alle fall i orden.
Kjenne på naturkreftene er viktig for å danne seg forståelse for den, og kjenne kor sterk strømmen kan være, kaste pinner og sjå kor fort dei forsvinner, alt er med på å danne en forståelse.
Smake på er også viktig, kjenne kor kaldt det er, kor vanskelig det faktisk er å drikke vatn i fart, og kor godt det smaker. Mor forteller at det ikkje er i alle land man kan drikke vatnet i elvene, at vatnet der er skittent, og dei kan bli sjuke. Det syns han hørtes rart ut....
Mange ting kan høres rart ut, og sjå rart ut, som treet der. Knudrete, krøkete, og gammelt. Men sånn er naturen, og ting må læres og oppdages. Sånn er det flott med unger, det å oppdage og utforske ilag med dei, og du kan faktisk lære deg å sjå ting ifra en annen vinkel, og kanskje lære litt sjøl også ;-)
Turen starta ifra Helleskjerva i byggefeltet på Ikornnes. Å gå er det rett under 2km å gå en vei. Kjempe flott grusvei som er egnet til både barnevogn, sykkel og barn. Faktisk fin nok til at du kan bruke rullestol her om takler litt bakke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar