Mor var på fisketur i Øvre Reindalen dagen før, lang dag, fiskelykke, og sovnet til regnvær. Innlegget ifra fisketuren her Våkner opp i teltet på morgen av regndråper og lett vind. Slumrer videre, og åpner så teltet og kikker ut..... Tåke! Og mor som skulle enten en tur opp att i Øvre Reindal for meir fiske, eller tur til Hulderkoppen, og skulle finne den fossen osv. Må mor snu og heim att tru?
Fått på seg dei fremdeles fuktige skoene, og stikker føttene ut. Myser morgentrøtt ut, i intet. Å nei! Alt er skikkelig tåkelagt! Mpr trekker føttene inn igjen, og putter inn 2 nye fotvarmere i skoene for å tørke dei.
Ute er det ikkje særlig masse å sjå. Joda, tåke er veldig spennende å gå i, veldig magisk også, men det var no den Huldrekoppen mor virkelig ønskte seg idag.
Klærne ifra regnet dagen før har heller ikkje tørket iløpet av natten, og det er vind ute. Henger opp ei tørkesnor og håpe at vinden tørker meir enn tåken er fuktig.
Mor trakker seg opp til leiren til LP, og ilag så samler dei fuktig ved, i et håp om å få stekt fisken på bål til frokost. Trur du ikkje 2 bål entusiaster klarer den bifen? Så mor rasker med seg det ho trenger for fisk til frokost. Og du, den steikepannen er stor ;-)
Beste kjøkkenet du kan få! Berget er fin kjøkkenbenk, du har skikkelig varme ifra bålet, du har ingrediensene, du har god ventilasjon, meget høgt oppunder taket, ja faktisk det høgeste takhøgde du kan få, pluss frisk luft. Ok, røyk da, men du er tross alt mobil og kan flytte deg unna.
Ikkje verste frokosten :-D Legger til ei brødskive også med smør, og du har perfekt frokost. Og snart er vatnet klart også for kaffe og kakao.
LP tar en rolig morgen i leiren sin :-) Er det noen som kjenner området her godt, så er det denne mannen.
LP blir att i leiren mens mor tar seg en tåkesafari. For å gå i et tåkelagt landskap er noe heilt spesielt, berre vite kva retning du går, og har noen holdepunkt. Mor skal finne den fossen, dermed basta! Går etter lyden av elven, og passerer fine perler som dette.
Elva er absolutt hørbar, og når du ser vannmengdene som fyker avsted, så er det ikkje noe rart du hører den på meget lang avstand. Ser du bruene over elvene der oppe? Det er veien inn til Veltdalen, og eineste som mangler er at ei hulder tilfeldigvis passerer, da hadde det vært perfekt.
Mor setter seg ned, berre nyter freden og roen. Trekker pusten dypt inn, puster ut. Dette er perfekt måte å nyte en flott tåkelagt morgen på. Tøm hodet, ingen som maser, ingenting som skulle vært gjordt, ingen butikk som stenger, treningstider....
Ifra brua så ser du vannmassene som fråder under deg. Ikkje rart det er så masse kraft å hente i vennmengder, men du store kor masse meir flott det er å sjå til i elver og fossen enn i rør.
Men så var det den fossen der da. Det var her mor stod første gangen og såg den fossen, og bestemte seg for at en dag, da skulle ho dit. No er det den dagen, så er berre å labbe seg i vei oppover.
Etter fulgt elva litt, krysset myrer, krøpet klissvått kratt, enda meir klissvått kratt, hoppet over bekker og småelver, så er det enda meir litt myr. Måtte stoppe opp litt, for var litt fint akkurat her også.
Etter litt små regn, og noe kratt som ristet mengder av regndråper over mor, så er ho ved målet: Fossen! Er det ikkje flott vel? :-D Tenk at naturen er så flott som dette her.
Nærmere enn dette her kan ikkje mor gå uten å måtte ta med såpe og handduk. Drivet er meget følbart, og ho kan ikkje bli meir våt enn ho er, er ikkje tørkevær ute akkurat. Men å endelig gå hit og oppleve den, fantastisk formiddagstur i tåken.
Så var det tilbake.... hadde ikkje akkurat lyst til å krype og hoppe samme veien tilbake, og kikket seg rundt. Teltet er ca i..... den retningen! Og dermed så bar det avsted. Ser tåka har lettet litt i det minste.
Fann teltet! Og det rett på faktisk, en smule flaks ;-)
Tiden vart tilbragt med å sjå på korleis nye stankelbein blir til. Der dei i samkjør fløy i luften i perfekt samarbeid, landet, og satt heilt stille.
Fann ut at kunne like gjerne tilbringe noen timer ved bålet og sjå på tåken letter, for det er håp. Så mor la seg på berget, og tok livet med ro.
Eller satt ved teltet og kikket utover Reindalen og såg tåken lettet etter kvart.
LP drev med prosjektet sitt, en øgle skulptur som spiser en annen øgle, Mor måtte beundre mannen som har sånn innsikt og evne til å sjå et ned fallent tre, og faktisk sjå potensiale i det, og få det fram. Om du har vært på kjøkkenet på avdelingen som er åpent utenfor sesongen, så henger der en tegning som bruker manual på steikeovnen der, han som har tegnet. En kløpper innen tegning og fantasi han der.
Stakk ned til hytta Reindalseter for litt snacks, og traff på dugnadsfolket. Blant annet dei som hadde møtt dagen før og hatt ut tauet til Puttskavlen. Mor vart sittende å prate med den veldig kjekke dama i minst 2 timer, og kom fram til slutt at når klokka vart 18 at no måtte mor virkelig gå for i det heile tatt få sett Hulderkoppen. Tåka ligg fremdeles i koppen, men ser akkurat kanten inn. Er nok det for mor, bedre litt enn ingenting. Starten er rett ved Reindalshytta, masse skilt, og stien rett fram. Er over 3,2km heilt inn i dalen, og er vel 250 høgdemeter.
Ca kart blir som dette :-)
Tåka dekker enda fjellene, men fint å gå over myrene.
Heile Reindalen er preget av myrer og små vatn som dette. Der ser du Reindalssaga også, restaurert og virker om du demmer opp og får i gang hjulet.
Det som er så fint med landskapet her, er at du aldri veit kva som dukker opp rundt neste svin i stien. Som denne fine elva her, små plasser, vakkert tre, eller lite vatn.
Opp dit er målet, inn i tåkeheimen, bak den kanten og inn. Skal være mange vatn innover der, og du kan gå stien viere til Veltdalen der også.
Mor har som sekk dei 2 sideburene ifra sekken sin. Dei kan taes av med glidelås, og settes sammen med glidelåsen, og blir så en liten tursekk. Fiskestanga er også med. LP sier at det er folk som har fått fisk der, men han har ikkje fått. Mor kan jo ikkje berre la stanga ligge att om fiskemulighetene byr seg.
En fornøgd mor på tur aleine igjen. Heilt utrulig deilig å berre ta føttene fatt og vandre sånn her i Reindalen.
Stien opp er variert med berg, bekker, så fosser, litt myr, skog og............
.......... utsikt! Ser no rett bort til fossen mor var ved etter frokost. Tåka ligg fremdeles tjukk oppi Øvre Reindalen. Lågstolen ser mor akkurat til høgre der.
Ser no også ned til Langvatnet og skimter så vidt bygningene på Reindalsetra. Går fort unna i denne stien, og fjellet som mor trur er Skjervløypfjellet på ca 1300moh.
Nok ei lita elv som berre faller over kanten, skulle ønske kunne titte ned og sjå fossefallet. Men får heller sjå mot Nede Veltdalen der borte. Har aldri sett Reindalen ifra denne siden, så berre det er verdt turen opp om ikkje får sett inn Huldrekoppen overhode.
Skal man over der, virkelig? Tja, gode fjellsko er virkelig kjekt her, da gjerne tette sko. Mor sine er ikkje tette, det er sikkert, tross sprayet med egnet spray før dro, og er 2 uker siden vart kjøpt. Men til forsvar, mor fekk byttet dei inn etterpå i et nytt par ;-)
Kva er det mor ser der nede? Måtte zoome inn litt her. Elva ifra Nedre Veltdalen, når den kjem ned i Reindalen, så danner det seg et vatn! Og så fint det ser ut der! Fisk der tru? Går det sti dit? Teltplasser der? Mor har meir spørsmål enn svar der ho står. Alt man oppdager så fort man kjem opp i høgda litt. Og alt man fremdeles har å sjå og oppdage her.
Sjå denne vakre lille kvite her da :-) Mor kom over fleire av den akkurat her. Teller kronbladene, 8stk, og da må det vel berre være Reinrose? Søt der den uansett :-)
Etter litt så er mor oppe ved kanten. Elva som kjem ifra Hulderkoppen, og lurer på kor langt inn er det til den stien mor fekk beskjed av MissAS at ho skulle ta til høgre?
Ikkje særlig til sikt eller håp om å sjå noen topper, men først er her, så vil mor inn i dalen.
Første vatnet som åpenbarer seg. Tja, ser grunt ut, men ser en fisk som hopper. Men magisk, rett og slett magisk stemning her.
Ser godt stien inn, men det føles utrulig stille ut her, og aleine. Nesten som å gå i et landskap pakket inn i bomull.
Aleine, heilt greitt. Ingen hulder i Huldrekoppen heller, trur dei ikkje held til akkurat her. Men stillheten er nesten til å ta og føle på. Kun lyden av vatn som renner.
Er et stykke inn til enden av Huldrekoppen også, dalen er lengre enn mor trudde. Ser fjellene som sier stopp der inne, nesten spist opp av tåken.
Fjellene opp til siden avslører heller ikkje noe. Kun noen fugler som lager litt lyd no, suser forbi hodet til mor.
Med ett så følte mor seg ikkje fullt så ensom... Er det jervespor tru? Like store som mors hand, og er fleire av dei her. Satser på at dei ikkje er så ferske, såg ikkje sånn ut, og at den er meir redd for mor, enn mor er for den.
Innover dalen er det vatn, elver og det snirkler seg innover.
Innerste vatnet, så er det stopp ved fjellveggen og tåken. Mor ser at det er veldig grunt her, veldig grunt, og veldig klart vatn.
Sjekk dette da! Korleis føle seg liten, men samtidig så rolig i alt dette?
Mor bestemte seg allerede på vei opp, at skulle gå heilt inn, for så å prøve å fiske seg nedover igjen. Er no i enden, så da blir fiskestangen montert igjen.
Mens mor står der og fisker, beveger seg sakte tilbake, så ser ho noe i side synet... enda meir tåke! Og litt lavere og tjukkere.
Så det blir kjapp fisking i egnede områdene, hadde et napp, for så prøve å komme tilbake før tåka vart for tjukk.
Men må berre ha et par kast til her, berre må! Og mor stikker av stien igjen.
Så noen kast her også, og held det eine øyet med tåka. Men no er den så tjukk at mor berre må stikke avgårde.
Heldigvis er stien veldig god, og merkingen også.
Om det hadde hoppet en fisk her så hadde du ikkje sett den, heilt sant, men du hadde hørt den.
Jo, kunne virkelig tenkt å sett dalen her uten tåke no, for mor ser at den virkelig er flott. Må tilbake!
Med sånn sikt......
............da er det utrulig kjekt med god merking! takk til alle som bruker sin tid til å merke stier og lage varder.
Men noe vakkert kjem det også utav den fuktige luften, et edderkopp rede med små edderkopper, fullt i duggdråper som perler. Som en liten mini skatt i lyngen.
Ned att går det fort, og kjapt å skli ned den eineste snøflekken i stien.
Og til lengre ned mor kjem, til bedre blir sikten, og snart er Langvatnet og Reindalsetra i syne.
Kvelden vart tilbragt ved bålet, mor kom ikkje ned att før klokka hadde blitt 22. Fiskesuppe der fileten ifra fisken dagen før vart lagt oppå og trekt. Snakk om luksus i fjellheimen :-D
Med sikte mot Hulderkoppen og tenker at har no vært der, så kunne kvelden berre komme. Den ligger der til neste gang også, da forhåpentligvis uten tåke.
Klokken 1 på natten, alt klarner opp, og himmelen blir svakt rosa der ute. Tåken er borte, og alt er stille.
Og Hulderkoppen er TÅKEFRI! Inni granskauen! Måtte den bli tåkefri no?! Mor vurderte seriøst å stikke på tur på nytt, men tenkte strengt til seg sjøl at ho skal hente lillemann i morgen, og kan ikkje ligge så alt for lenge. Sukk.... er berre å legge seg i soveposen.
Og fra å sovne til klar himmel med farger, tåkefritt, til å våkne til regn og vind, da er det ingen vits i å lage noe bål, hadde vært brannfarlig og uansvarlig. Mor som til og med hadde ved inne i teltet for det ikkje skulle bli vått. Da heller bruke brenner i forteltet og lage egg og bacon til frokost.
I regnværet vart alt pakket sammen ganske så effektivt innendørs, for så å rulle sammen teltet ekstremt kjapt. Så var det å stikke ned på Reindalsetra, slå av en prat med folket, gjere opp for kjøpt snacks, og rusle tilbake til bilen.
Om så ikkje vart det beste været denne Tafjordfjell turen, så fekk mor ei fantastisk helg! Berre 1 fisk, men for en fisk! Fått tåke, møtt masse folk, fekk ikkje lest ei eineste side i den medbragte boka, for vart meir sosialt enn trudd. Har fått sett masse fantastisk landskap <3 og fått litt trim med denne sekken her. Tusen takk for turen denne gangen også kjære Tafjordfjell, sees til neste gang :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar