No har mor vært mange ganger oppi vakre Megardsdalen, men alltid gått grusveien opp. Unnskyld, ikkje for å fornærme noen, men grusvei er utrulig kjedelig å gå! Mors venninne MissHR kan gamlestien, og har skrytt lenge av den. Og her en kveld pep ho på og lurte på om mor ville være med en tur? Da benyttet mor sjansen til at ho skulle vise gamlestien opp, enn den kjedelige grusveien. Og no skulle mor dra uten lillemann, Far passet, og hadde jo vært på tur allerede denne dagen. Lillemann kikket på mor, og utbrøt:"Det er ikkje lov med 2 turer på en dag!"Å jo lillemann, det er lov ;-)
Sau på beite! Pass deg! :-D MissHR, trur du mangler litt krøller i ulla til å være en sau :-D
Men uansett, du kjører til Hundeidvik, retning Gjæveneset. Når du kjører 270m etter veien ned til fergekaia, så går det en grusvei opp til venstre, treskilt som står Megardsdalen på. Er samme vei som til motorcrossbana. Bomvei på 20kr, og du kjøre heilt til du kjem til ei rundkjøring. Ja du leste rett, ei rundkjøring oppi skogen :-P
Når du har gått gjennom grinda på parkeringsplassen, så får du en fin sti å følge. Bedre enn grusveien som også går ifra parkeringsplassen.
Stien her følger elva, og det er masse kjekkere å faktisk følge ei elv og høre den bruse, og få et glimt inn mellom av den.
MissHR er veiviser, og mor dilter berre etter. Litt kjekt å berre dilte etter også, men prøver å legge stien i hukommelsen også, i tilfelle der er en avstikker eller noe, og mor går her aleine en gang. For sti i skog er jo så masse bedre enn grusvei! Joda, om har med stor sekk osv, så blir grusveien tatt, men som kveldstur eller noe så blir det stien.
Faktisk finere her enn mor trudde, og det er samtidig kjekt å gå her å prate om alt mulig, ifra turer, stier, morsomme historier, og jenteprat som gutta kaller det. Koble ut ifra alt annet ei stund.
Mektige Skopphornet 1226moh ruver der oppe. Dit opp er det lillemann stadig peker til, og skal ha mor til å enten bære han, dra han på snowracer, eller dra på trøtraktoren opp. En dag så må mor berre dytte han opp dit.
MissHR viste mor badeplassen, der bruke ho å vasse på vei ned, så får sjå om ho plumper uti denne kvelden også? Og om mor skulle bade? Nei takk du! Fin unnskyldning, har ikkje handduk.
Litt små bekker å stige over her og der, men dei er små.
Og litt myr å trippe lett over også, men går veldig greitt. Om litt vått i været, så er det greitt å ha vanntette sko her. Fin balanse trening ;-)
Stien blir brukt og vedlikeholdt av sauene her, dei kikker nysgjerrig på mor og MissHR som kjem i stien. Skal dei stikke av, eller skal dei berre sjå på? Søte lam som berre står der og kikker på inntrengerene som forstyrrer dei på sommerbeitet.
Å gå tette skogen er virkelig noe annet enn på grusveien, sjøl om det er meir åpnet på veien. Veldig greitt å ha valget når du skal gå, sti eller vei, eller kanskje begge deler? En vei opp, andre vei ned?
2 fornøgde venninner på tur :-D Er så kjekt å ha sånne venninner som berre sender et pip og spør om tur!
Sjøl om det er en kjapp tur dette, så er det tid til å kikke på ting i naturen også, som dette treet her. Heilt utrulig artig og gammelt, krokete som om det har vært på tornado tur.
Mor brå stopper, noe lite kvitt lyser opp i det grønne. En liten sommerfugl som sitter heilt stille. Står heilt stille mor også så den ikkje flyr sin vei, berre for å kikke på den litt. Tenk å ha så flortynne vinger, dekt med støv. I alle fall så var det det mor vart lært opp til ifra liten, at vingene er dekt i fint støv, men det er feil. Det er ikkje støv som er på vingene, men bitte små skjell, fargeskjell. Vart alltid fortalt at dersom man tørket vekk støvet, så kunne dei ikkje fly meir. Men det er faktisk ikkje sant, i alle fall så las mor det i Illustert Vitenskap, og at forskere faktisk brukte det å gni vekk litt støv som en måte å merke sommerfuglene. For å ødelegge vingene, må du faktisk krølle dei eller rive dei.
Har no komt opp til raset, et ras som går kvart år, og krysser både stien og grusveien. Ser voldsomt ut når man se det i stien, for på grusveien så er alt grus uansett.
Men har ikkje tenkt å stå her tidlig vår når raset går uansett, naturkrefter er ikkje til å spøke med.
Komt litt opp, og får utsikt bak over tretoppene. Kveldslys med fjell og fjord er så utrulig fint! mangler berre sola som skal legge seg der ute.
Så dukket en annen sti opp, den som egentlig fortsatte ifra grusveien. Skulle hatt en merking her, så enklere såg stien ned til venstre. MissHR??? Hint, hint ;-)
Her kan stien være litt uoversiktelig om det er vått ute, men når kjem gående og kikker litt ekstra, så ser mor den. Veit prøvde på stien ned en gang, men da var det så vått ute, at ga opp. Men er ikkje lange partiet altså.
Er ikkje tett skog lengre, og til venstre så ser man rett opp på Skopphornet 1226moh, går faktisk ei rås opp dit, tru det eller ei.
Til høgre ser du Hundatinden 1234moh, et fjell mor enda ikkje har vært opp på, ikkje fått lov å være med, for hatt bæremeisa med lillemann i. Men fjellet forsvinn ikkje, så det får stå på lista over "Topper en dag...."
Traff noen av dei søte her på turen, liten spretten frosk. Drømmeprinsen tru? Kysse, eller ikkje kysse? :-P Treng mor en drømmeprins sånn egentlig? Nei, så lot være.
Nok vatn her til frosken å sprette i, og det er siste biten før kjem opp til veien slutter og alt går over i en felles sti.
Tja, ikkje enkelt å sjå at stien går ned her til venstre, et merke til her kanskje?
Hører i alle fall fossen der oppe, liten no siden det er sommer, men den ligger så fint til rett før du kjem opp i dalen og ser hyttene på Megardsdalen.
Ser du det skaret der oppe? Der kjører faktisk galne skikjørere ned! :-P Kan ikkje fatte og begripe at dei tør, mor hadde ikkje turt å sett på engang.
Da ser mor og MissHR Heimstevatnet 485moh og hyttene der bak til Megardsstøylen.
Hundatinden 1234moh så flott å sjå opp til her ifra, kneiser over deg der du går. Mor er ikkje sikker på kva skar man skal gå for å komme dit opp, ikkje MissHR heller, men den er der en plass, får berre finne ut kor.
Brua over elva som deler hyttene. Her er stiskille også om du skal ta forskjellige turer. Sunnavindsnipa 1367moh blant annet går du over brua her, også Baklidalen denne vei.
MissHR sjekker om det har komt ny bok i postkassen, men nei. Ho har fått opp tempoet med sitt mål med et viss antall turer, og er ofte her oppe. Forståelig når ho bor så nært, og har tilhørighet her.
Krysser brua og går til Litlevatnet 502moh og til hyttene på Hundeide-Gjævenessetra. Alltid like fint å stå her og sjå på den eineste hytta der bak, og ruinene som er att. En gang var her yrende setreliv og mange bygg. Er vel sånn at når man ikkje lenger har bruk for byggene, så forfell dei, og etter kvart så dett dei sammen. Går du forbi der, så dukker det 2 vatn til opp. He i dalen ligg det 4 vatn på rekke og rad innover ganske så tett.
Og går du heilt inn og opp den kanten, så kjem du bak til Trollvatnet 610moh. Absolutt verdt en tur om du er her og har lyst på en litt lengre tur.
Vende nasen ned att, og får kveldslyset og ser ned til Heimstevatnet.
Er terapi dette her, god venninne på tur, stille kveld, myrulla som ser fløyelsmyk ut, og ikkje minst flott natur.
Og når du kjem fram på kanten får du utsikt ut til Sula, ja faktisk heilt ut til havet. Ikkje det verste å sjå på en kveld som dette :-)
Og nede ved badeplassen i elva, trur du ikkje dama tar å drar opp buksebeina og vasser uti? Jo da! Strålende fornøgd med kveldsturen, og blaute sko og føtter :-D Mor holdt seg på land, unnskyldning med at ho ikkje har med handduk.... Men en flott avslutning på en fin tu da, det skal ho ha, og mor sier berre, neste gang opp til Megardsdalen aleine, da blir det stien :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar