En tur fra i sommer, i vakre Skjåk, og ønsket ifra sist var her om å ta ei natt på Sota Sæter.
Mor, lillemann og sambo ligger på Sota Sæter dnt hytte, og planen var å gå til Sprongdlashytta. Men veien inn til Sprongdalshytta hadde en del snø enda, og dra med lillemann på en så lang tur som det er, bæremeis og oppakning, og dårlige utsikter med vær, så gjorde turen heller kortere og om til en fisketur til Surtbyttvatnet som er samme vei. Ikkje noe dårlig erstatning, Skjåk har et flott turterreng som er meget barnevennlig. Og så er det jo så kjekt å sjå nye plasser. Dessuten, mor vart anbefalt Surtbyttdalen av den hyggelige dama på Skjåk Almenning, så da må den berre være en fin tur
Starter inne ved bommen på Sota Sæter, det er en 6km lang grusvei inn til Mysubytta. Sist var her gikk mor, sambo og lillemann stien langs elva opp til Mysubytta, og veien ned att. No kjører gjengen inn, for så å ta stien de ifra til Surtbyttdalen og vatnet. 40kr i bom. Du kan også sykle inn veien, Sota Sæter har sykle til utlån, og ei sykkelvogn.
Måtte berrre stoppe på vei over brua, flott elv å sjå til
Parkere på den tillaga og skilta parkeringsplassen, og lillemann er raskt ut av bilen for å kjøre traktor i sanden.
Mor klatre opp på en stein, og ser dermed inn til Surtbyttdalen, dagens turmål. Ser at det er en del snø att i fjella de inne, så glad droppa turen videre inn til Sprongdalshytta.
Klar for tur!! Bra start på turen dette, får håpe det varer.
Ser dei første hyttene på Mysubytta 850moh. Ei gammel og velholdt seter med mange hytter litt spredt. Ser inn mot Mysubyttdalen, der bak skal hytta Slæom ligge, bak vatnet.
Stien er godt merka, så du finn lett fram.
Krysser elva, kaldt smeltevatn med grønt skjær. Brevatn har en sånn spesiell farge, og vatna blir så grønne og spesielle.
Veldig viktig å være først til porten, og være den som åpner. Og så er det at han har blitt så stor at han klarer å åpne sjøl også, så det er litt mestringsfølelse på gang.
"Varde!!" roper lillemann, "Med din bokstav mamma!" Lillemann hopper der han står og peker. Han er opptatt av å finne varder og merking, og alle T`er er jo mor sin bokstav
Lillemann legger oppå en bitte liten stein på varden, og som regel får han ikkje legge stein på sånne varder, for vardene er bygd for å være veivisere, og kan bli ødelagt om folk stadig legger på stein, eller bygger på dei.
"Til deg mamma...." og lillemann rekker mor en liten bukett med blomster. Han er som alle andre barn glad i å plukke blomster, og er observant på alle forskjellige sortene som dukker opp.
Han har ikkje spurt om meisa en eineste gong, for han er glad i stier, og veldig glad i å gå på steiner.
Pang, pang! Mor lurer på kva lillemann skyter på. Bak ei stor furu har sambo gjemt seg og later som han er en hjort!
Viktig å lese alle skilt, og lillemann har si egen tolkning av skiltet, og sier at skal den veien der.
Hallo? Er det noen der inne? En hakkespett har vært på leit etter mat her, eller kanskje begynt på et hull til reir?
Et gammelt tre som omtrent gikk i oppløsning, og lillemann måtte jo vise muskler
Neste tre var absolutt spennende å studere, or det hadde lynet slått ned i, og det var godt brent både her og der. Lyn, det er farlige saker det når det deler et tre! Det vart konklusjonen til en liten.
Er no en del snø att oppi fjella, Tverreggi 1768moh har en del snø enda.
Noen få små bekker eller våte myrparti måtte man over. Som regel nektet lillemann hjelp, men noen plasser måtte han berre. Få en våt gut no betyr å måtte snu. Men han spratt elegant over både eine og andre plassen han der
Ikkje berre flat sti her, sjøl om det er fin sti. Noen store steiner her og der må man rekne med.
Lillemann var sliten, gått halve sjøl faktisk, og fekk komme opp i meisa. Litt energi til å tulle litt, det har han alltids.
Som utkikker så ser han jo alt også, og varsler om stor elgbæsj! For all del ikkje takke på den, og tenk om elgen er i nærheten! Det hadde vært kult! Joda lillemann, hadde vært "kult" å møtt på en elg, på trygg avstand vel å merke.
Etter ei stund så lot lillemann seg overtale til å la sambo bære han. Så dermed bar mor sekken, og sambo og lillemann tok teten. Uvant, men lillemann har så godt av det!
Begynner å sjå inn dalen, men vanskelig å sjå kor vatnet begynner. Stien går litt opp, så får begynne å speide.
Bekken her er så dyp at mor begynner å speide etter fisk! Vatnet er heilt klart også.
Mor huske at ifra kartet så gikk stien et stykke overfor vatnet og osen. Men om du skal dit ned, så må du traske gjennom skogen sjøl. Gjengen her har tenkt å være ved sjølve vatnet, så følger stien et stykke til. Men er oppløftende da å sjå at man nærmer seg
Så dukker dette skiltet opp. Har allerede observert noe hyttetak eller naust, og satser på at denne stien her leder til vatnet. Retninga er i det minste rett.
Kva dei to der snakker om, aner mor ikkje. Held seg litt i bakgrunnen så lillemann ikkje skal komme på at mor skal bære.
Ikkje sett noe særlig til denne søte blomsten her, men kom plutselig over et felt med mage av dei. Hadde gjordt seg med noen modne molter.....
Ganske så raskt så dukker opp både vatnet og ei hytte. Og husker mor rett, så skal her være noen få bygg av et slag i området.
Inn dit går stien videre, og inn dalen til venstre for å komme til Sprongdalshytta. Mor se at her er masse snø enda, så glad for ikkje skal videre. Kald vind er det også, og regn i lufta. Kunne blitt en virkelig sur tur inn til hytta. Da heller fiske her, og snu tilbake til Sota Sæter.
En eller annen har en veldig in plass her, og har lagt ned litt arbeid i plassen også. Perfekt fiskehytte for ei helg dette her
Den som eiger hytta har også en båt her. Praktisk for å kunne fiske og sette garn. Stativ for å gre garnet har også blitt laga til her.
Mor starter med å koke opp vatn på Optimusbrenneren for kaffe og suppe.
Sambo lager klar lillemann si stang først, og han får velge seg ut flue sjøl. Er jo så mange fine farger!
Med dupp og flue, og finne den tålmodigheten til å sveive sakte inn. Ikkje like lett alltids.
Tålmodigheten varer i sånn ca 6 kast, så gir han opp. Ikkje napp en gang, da har en 3 åring noe bedre å finne på.
Kor godt er det vel ikkje med varm suppe på en kjølig dag?
Skål! En liten kosestund med kvar sin kopp suppe.
Siden sambo også har fått klar sis stang, så vil lillemann prøve litt til.
Konsentrert gut.... kan ikkje en fisk berre vær så snill å bite på da? Hadde vært så kjekt om han fekk seg en fisk.
Tilbake til balanseringen, og mor fekk spørsmål om vær så snill å bli med i leiken. Så vart noen runder med balansering i området i full fart og masse latter.
Mor demonterer brenneren, lite og hendig sett for småturer. Du får gassen inni den store pannen på 800ml, lille pannen blir lokk med brenneren inni. Får faktisk plass til settet i bæremeisa.
Treng ikkje masse leiker ute i naturen, ei lita fjør er nok til å kile mor og ha det ganske så gøy ei god stund
Det blåser litt opp over vatnet, så fiske er ikkje like lett. Men akkurat inne her er det lunere. En familie kjem dukkendes opp, og dei prøver å finne en lun plass for vinden dei også. Skal prøve å fiske som denne gjengen. Ser en og annen dukker opp litt nedenfor, men forsvinner igjen uten å få fisk. Både mor og sambo begynner å tru at å få fisk her no er ikkje lett. Kanskje et vatn meir egnet for garn og oter?
Uansett, man får ikkje fisk uten å prøve! Mor har stanga til lillemann og får noen minutter for seg sjøl. Det er noe med det å stå der med fiskestanga, kaste ut, sveive inn som gir en slags ro i kroppen. Mor klarer ikkje heilt å forklare det, men noen har yoga og meditasjon, mor tar heller fiskestanga
Ser ut som det kjem meir regn, igjen, så er berre å returnere. Har vært her lenge også no, prøvd å fisket lenge, balansert og leiket masse, og er egentlig fornøgd. Lillemann og mor starter først, og lager liten leik av å komme før sambo.
Studere maur er alltid like spennende, for dei er jo så små, og så mange! Og litt småskummelt også, for er ikkje fristende å få dei på seg så dei tisser på deg.
Motivere litt til å gå sjøl, få sambo sin gps og vise dei voksne kor dei skal gå.
Gikk fint det ei stund, men så vart han sliten. Og når han er sliten og trøtt, da er det kun mor som skal få bære. Med gps i handa, så dirigere han kor mor skal gå. Den vei! peker han.
Kva det er med lillemann og kjuker, mor aner ikkje, Men han er veldig glad om noen plukker en til han
Kikke pauser må til, og studere og prate om kva man ser er viktig. Viktig å kunne sette ord på kva man ser, og veldig interessant å høre kva lillemann legg merke til i forhold til seg sjøl, kva det er han setter pris på å sjå.
Det tok ikkje så lange stunden ør det vart stilt oppi meisa. Det er rart det der kor trøtt lillemann blir når han er ute på tur, sovner stadig. Heime tar han ingen lur, men på tur så hender det fort at han sovner i meisa. Men så er det søvndyssende å bli gynget i meisa også da, som ei vugge.
Ser faktisk så vidt ned til Stilla i elva som går ned til Sota Sæter, og mor huske godt den gangen gikk den stien der ifra setra. veldig fin tur å gå.
Sjøl om lillemann søv, så kikker mor på blomster. Er jo så mange fine å sjå på i skog og mark. Om ikkje kan navnet på dei, så kan man alltids sjekke opp i boka når kjem heim. Det er da mor skulle ønske ho hadde leire og bedre florabøker....
Går fort å gå når lillemann søv, og vips så ser mor Mysubytta igjen. Der er faktisk en del hytter der. Mor liker at hyttene de ikkje ligg så tett, men du får litt avstand mellom dei, og sår meir privatliv enn samla i ei klynge. Koselig plass å berre gå litt der.
Flotte elva her. Den litt grønne fargen som brevatn gir er berre heilt nydelig. Ikkje like nydelig er regnværet som no herjer over Sota Sæter. En virkelig fantastisk sommer som er dette året her.
Mysubytta med sine fine og koselige hytter.
På parkeringsplassen så sover lillemann enda. Må få vekt han så natta ikkje blir ødelagt. Ikkje alltid like kjekt å veke noen som helst vil sove. Like greitt å ta en liten pause her med noe godt å drikke, og setter på brenneren mens prøver å vekke gut forsiktig.
Heldigvis en blid lillemann som våkner
Han begynner å bli ganske så stor no, for han setter beina i bakken, og reiser seg og løfter meisa opp sjøl. Så går han faktisk avgårde med meisa! Merkelig syn, men også litt lattermildt å sjå på.
Å kjøre ned att er ganske så greitt når man har vært på en tur. Mor kikker ned til den hytta som fascinerte mor sist, stor hytte og så aleine ved Røykeskålvatnet i elva. Ei lita perle for seg sjøl. Mor får fine minner av å kjøre her og huske tilbake til forrige gang var her og gikk stien langs elva. En tur som absolutt anbefales å gå om du er her. Kjempe flott landskap å gå i.
Elvene, landskapet, dyrelivet og barnevennlige stier. Mor liker virkelig Skjåk og området her. Kunne sikkert gått mange fine turer her om hadde hatt anledning og tid, mindre snø i fjella og pause i regnet. Men Skjåk er et område som mor garantert kjem til å komme tilbake til igjen. For der er så mange fine plasser som berre ligg der og venter på å bli gått, så mange fine fiskevatn som skulle vært testet, og fine hytter som skulle vært besøkt. Men det får bli en annen gang
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar