Ålesund turistforening, ÅST, har fleire hytter rundt området her på sunnmøre, deriblant Tyssenaustet 660moh. Det ligger ved Tyssevatnet, som er et oppdemt vatn for kraft. Der oppe ligg det restaurerte og ombygde naustet som vart åpnet i 2002 som Åst/Dnt hytte. Utedo, naust med båt, og en kano, garn og redningsvester. Her er det berre å kose seg! Mor har hatt hytta på si ønskeliste ei stund, og sambo er jo glad i å fiske, så han vart med. Det er 2 merket stier opp dit, Ene ifra Bjørke, andre ifra Åkre. Mor vart anbefalt den ifra Åkre. Liten smule lengre, men ikkje så bratt. Så etter en lengre biltur til Horningdal og tunnel, så var det berre å nyte sola, og hive på seg sekker og bæremeis
"Dit opp til elva skal du" sier mor til sambo. Ser brattere ut i virkeligheten skal eg love deg, og du undres kor stien kan gå. Sambo ser på mor, rynker øyenbrynene, og utbryter "Kva er det du har planlagt no? Opp dit?!" Mor må medgi at ho stusser sjøl med tanke på opp til elva der, for er bratt på begge sider. Men andre har gått her før, så da må vel denne gjengen her også komme seg opp.
Kjøre nesten til Bakketunet, og parkerer på ei mark mot 20kr i parkeringsavgift.
Går mot Bakketunet, og du møter en stolpe med skilting.
Lillemann er sløv etter en lang biltur, og dermed er han vanskelig å starte. Opp i meisa ganske så fort dessverre.
Fin traktorvei å starte med. ca 650m som dette. Grei oppvarming.
Skiltet der du går av til stien.
Merket sti med gode og veldig synlige stokker.
Svett og varm mor spurde lillemann om han ikkje ville gå sjøl no, og det ville han! Sti dette, ikkje vei, og liker å starte turen med å sitte på. Litt vanskelig å være liten og masse einebusker.
Grei skog, og ser inn vatna akkurat kjørte forbi.
Om så dette ikkje er hovedstien, så er den meget godt merket. Røde pinner og T merking ganske så jamt.
Rene jungelen for lillemann dette her
han forsvinner inn i bregneskogen!
Stien blir så brattere, og ulendt. Lillemann starter traktorskoene sine, og brummer i vei! Han har jo skikkelige traktorsko, og dei hjelper han å gå på fjellet.
For motivasjon, så er det jakt på dei røde pinnene. For kvar pinne han finner og tar på først, så får han et drops ifra Smurfe eska med fruktputer. Heldigvis så er det mange i den eska, for pinnene er tette, og lillemann finn mange! "Eg først!!" roper han og hopper, klar ffor belønningen.
Av og til snur mor seg, treng et pust i bakken alle sammen. Varmen er nesten kvelende i fjellsiden, og det er bratt oppover. Mor har hørt folk skryte sånn av Bjørke og kor fint det er her inne, og mor skjønner dei. Liten men flott plass, med mange flotte fjell rundt.
Fjellet midt i bildet er Kjerringkjeftene 1028moh og Kjerringøyra 1414moh til høgre.
Lillemann har gått et godt stykke no, men inni mellom må han godsnakkes med for å gå videre sjøl. Som her, mor springer først og vil ta neste pinne og få belønningen, da kjem han fort etter og liksom går forbi mor. Og flått, du store kor masse flått! Mor plukker av fleire, også på lillemann. Her blir det å sjekke heile kroppen når kjem fram på hytta.
Sambo kjem etter, for mor og lillemann har stukket av!
Lillemann har gitt seg, snart funnet så mange pinner at er kun 6 små drops att. Opp i meisa, heilt ferdig. Mor har nesten plommefarge av varmen og bratta. Kondis, kor er du??
Pustepause og nyte utsikten. Lillemann syns at han er høgt oppe no, og at hadde han vært en fugl, skulle han flydd opp på toppen.
Mor og sambo vart stående å studere veier og bygninger der borte. Ser vei og noen marker, og lurer på om det går langt bak? Er det mer der bak, eller er det stopp på markene? Dalen er Bakkedalen, og hadde vært stilig å kunne kjørt bak og kikket.
Kjem til et parti der du ser litt ned, men heilt greitt.
Og stien fortsetter å slynge seg rundt og opp fjellet. Ikkje så brei sti, og mor lurer på korleis den andre stien er. Finner det nok aldri ut.
Grei sti over ei grei lita ur
Lillemann har nesten sovnet, og vinden begynner å få litt tak her oppe. Derfor på med trekker for både vind og sol, men mor begynner å lure på om må få på bukse også. Blir kaldt for en liten som sitte still, tross sola varmer når vinden slepper taket litt.
Nærmer oss veldig kanten til elva no, og fjellet Bjørkehornet 1430moh ruver i landskapet.
Litt ulendt sti, men kjem no seg fram og opp. Litt parti her og der med avsatser, litt små vått, men ellers ok.
Fått på lillemann buksa, og mor med lillemann i meisa, trakker i vei. Går absolutt ikkje fort, det er sikkert, og mor frykter sin planlagte langtur i september. Mor sliter no i varmen og bratta, nesten så mor får fryktelige tanker med tanke langturen
Dette her blir 4 km, kva da med over 1 mil oppover i fjellheimen??
Om tungt, varmt og en litt sutrende lillemann som ikkje fekk til å sove, så er der øyeblikk kor alt er glemt og både mor og lillemann flirer over et tre som ser ut som ei stor disse! Det er sånne øyeblikk på vei til målet som gjer heile turen
Går det sti der? No tuller du? Ja ha, er berre å gå, for andre har gått her før, så da ska no mor også klare det. Mor vart anbefalt å gå denne stien her ifra Åkre, kontra den på andre siden, for den er brattere. Bratt betyr tungt, og mor syns at det var partier her også som var bratte. Men du hadde partier med stykke flate så du fekk tatt deg inn, det er en pluss.
Da komt så langt opp at ser heilårsbrua som den andre stien krysser. Da møtes stiene vel snart.
Flott foss akkurat her. Lillemann lurer på om det kan være mulig å dusje der, men mor svarer at det er meget, meget utvilsomt. Der fyker du din vei om du prøver!
Sambo rusler forbi mor og lillemann, for dei to har pratet seg vekk, igjen....
Av alle sanger som skulle falle inn å tenke på, så er det Gary Moore sine "Over the hills and far away...." jepp jepp....
Mor spør lillemann om han no vil gå sjøl, og det vil han. Fått kvilt så pass at han errask igjen, og her er jo berg å gå på! Lillemann liker så godt å gå på berg, og stein.
Godt vardet, uten tvil! Tenk på alle stiene og netteverket som er laget til og merket for at folk skal kunne gå i fjellheimen trygt og finne fram? Tenk alle timene med arbeid som ligger bak å bygge alle vardene, male all merkingen? Mor tenker ofte på dei som gjer dette arbeidet her, slik at mor kan gå sånne turer. Dei er virkelig en friluftelskers helter <3
Oppe her er det mange små og store dammer. Noe lillemann setter stor pris på. For å ikkje snakke om alt som kan diskuteres om med en dam, alt som kan kikkes etter.
Leike litt er lov
Lillemann sin jobb å vise vei. Men alle dammene som dukker opp er litt distraherende for en liten
Lillemann springer, skal stikke av ifra sambo, som han trur kjem etter for å ta han! Han springer og ler et stykke, og sjekker at sambo er langt nok unna
Litt kjekt er at naturen forandrer seg sånn i løpet av turen. Skog, berg, myr, steinete, dammer, bekker. Du blir liksom ikkje lei her.
Treng ei hand å holde i av og til, og godt å ha sambo sin hand akkurat her. Er festet vaier i berget, men det er kun fordi om her er vått så er her glatt.
Sambo sa litt tidligere på fleip, at tenk om kom opp, svett, varm og sliten, og står der turistbusser og en kiosk med is, og der er vei dit? Kontant svar ifra mor, "Da hadde eg blitt pissesur!" Sambo var veldig enig, så kjem det plutselig. "Du, eg ser en vei. " Mor trudde at han først kødda, men det gjor han virkelig ikkje. Der er faktisk en vei! Mor snur seg raskt rundt for å sjekke kor den kjem ifra. Men snakk om troll i ord da
Lillemann syns at vei var greitt han, og sambo og mor er i full diskusjon om veien
Runder svingen, og så åpner dette her seg <3 En stor dalbotn med ei buktende rolig elv, vare farger med ruvende fjell.
Mor kikker ned botnen. og lurer på korleis det er nede i bunnen, for elva skal ut der.
Mor vart så bergtatt av dalen og dens skjønnhet at resten havnet langt framfor. Kjem!!
En vakker skapning, øyenstikkeren. Nesten heilt usynlig på berget med samme farge.
Veien er noen år gammel, og smaler idyllisk til et stykke. Mor trudde at det var meir steinete og karrig her oppe, men her er det grøderikt, trær, masse blomster og insekter og fugler. Stemmer ikkje på noen måte inntrykket mor fekk da sjekket finn.no kart og hadde på flyfoto. Mor er gledelig overrasket, så absolutt.
Elven ser så rolig og idyllisk ut der den snor seg i landskapet, ikkje akkurat sånn elv du er vant med å sjå her på bratte og ville nordvestlandet.
Lillemann gir opp, sliten igjen. Tilbake i meisa, og henger. Tar på å være på tur.
Kjem fram til ei bru, og stien tar av rett ved den. No er hytta snart innen rekkevidde!
Skal bli deilig å komme fram, så absolutt.
Du ser faktisk demningskanten på Tyssevatnet. Og da veit mor at er framme om et lite øyeblikk. Mor og sambo lurer på om der er andre på hytta, eller om er så heldige og får den aleine? Hytta er ikkje så stor, kun et rom heile hytta der kjøkken, stue og soverom er i ett. Kan få plass til 8 å overnatte der, så så stor er den ikkje.
Sjekk den elva der borte! Den var stor! Mor husker ikkje om det er et vatn der oppe, og ser det er overkommelig å gå opp. Men absolutt ikkje no! No vil mor berre fram, og inn. Middag no hadde absolutt gjordt seg på en tom mage.
Her også er det små vatn som lillemann syns er spennende. Han fantasere om å ha leikebåtene sin der og la vinden skubbe dei over på andre siden. Og vind er det nok av! Er sånn at mor rykter at det ikkje blir noen båttur på denne gjengen
Ser vatnet!!
Og sjekk dei fjella! Dette her ser virkelig flott ut! Mor vil sjå resten, så kom an føtter, gå!
Der er Tyssenaustet
Et naust, ombygd til hytte. Utedoen og skjul til venstre. Naustet skal også ligge der.
Og der var naustet. For en fin form på et naust! Mor syns det er sjarmerendes og passer inn i bakken.
Hytta var låst, så ingen andre her enda. Mor kikker inn, og må smile! Gulvet i sovedelen går oppover!
Så stilig! Det la ikkje mor merke til da ho las om hytta.
Lillemann måtte også sjekke ut gulvet, og deretter kle av seg. Her ville han være
Kjøkkenkroken med utsikt. 4 kokeplater er da greitt å ha, og her er strøm.
Rart å sjå at det bygget der, faktisk er hytta her. Ser så lite ut på bildet! Og 2002, da er den ikkje så gammel heller. Mor ser 3 ark med bilder på veggen som forteller historien til hytta. Vil du høre? Vel, det heile begynte som et stein naust med tretak som ÅST eig. Men da Tussa kraft kom og regulerte, havnet naustet under vatn, og dei bygde et i tre som erstatning. Men i 40 år stod det uten at noen egentlig brydde seg, og det forfalt. Noe sånt kan jo ikkje ÅST gjere seg bekjent med, så dei tok tak i det og begynte restaureringa av det som hytte. Ørsta kommune godkjente endring av bruken, og Tussa kraft var også positive, og la til rette for strøm. Restaurert i 2000 0g 2001, og nyåpning i 2002. Og no, 2015 er mor, sambo og lillemann her, før oss så har mange hatt glede av hytta her.
Lillemann kikker ut, hører på vinden der ute. Han syns vinden er litt dum som kom no, no som han er her og vil ut i båt.
Du ser over til kraftverket si hytte ifra vinduet, og der er 2 karer på fisketur i den. Dei er ute med båten som tilhører den hytta, og har påhengsmotor også.
Alt man kan gjere i ei hytte.....
Sjøve Tyssenaustet. Egentlig ganske så fint plassert her oppe, ligg fint til ved vatnet, praktisk plassert. Akkurat no er ikkje vatnet nedtappet heller, så å få ut båten skal være noenlunde greitt å få til.
Etterlengtet middag! Mor sin mage synger i protest, nesten ekko av den er tom. 3 pakker Real turmat er veldig greitt å ha med på sånn tur. Denne hytta er ubetjent og har utstyr til matlaging, og sengeklær, men ingen matlager her. Da er sånn middag kjekk å ha
Tok litt tid å få i lillemann middagen, hører han begynner å bli forkjølet, igjen. Berre noen hoster eller nyser, så får han også det. Men blåse bobler og mett mage, gir ny energi
Da er det ut å sette garn. Litt vanskelig å få ut båten, tross følger instruksene. Vaieren er slakk, så sambo funderer litt.
Bak og fikser den, og strammer til. Men tør ikkje stramme meir, for vaieren graver seg ned i treverket i framkant av naustet. Fann ikkje noe i metall å legge under heller, så er heller forsiktige.
Mens sambo ordner med garn og blåse, så lager mor og lillemann bane i strandkanten. Leiker "oppdrag" med leikebiler, og ordner opp i problemer.
Ute i båten, og Tyssenaustet sett ifra vatnet. Sambo ror, mor skal sette garn, og lillemann sitt framme og synger
Sjøl om seint på kvelden, og lillemann er trøtt, så er han så glad der han sitter og synger, at mor og sambo berre sitter og humrer for seg sjøl
Han håper sånn på at det blir fisk å få, og dei skal bli frokost.
Mor speider opp i fjella, det må da være et vatn der oppi? Det kjem jo masse vatn der ifra, men ser ut som der er enda er en del snø.
Fått ut begge garna, og no skal mor ro mens sambo skal teste oteren sin. Lillemann hjelper til med å ro. Ligg faktisk en oter i båten. Litt vanskelig med oter akkurat no, er en del bølger. Båten er 14 fots aluminiumsbåt, lett, så den dupper en del i bølgene, pluss den er lett at vinden snur. Men den er stødig og lett å handtere.
Etter rodd litt rundt, sett hule i fjellet, testet oter, så var det å komme seg inn att. På vei inn stod mor klar med talja og huket båten på vaier. Så da er det lett å få den inn
Kveldsstemning langs vannkanten. Skal berre en rask tur bort å kikke på den andre hytta her, og sjå korleis det ser ut bak odden. Fint med all myrulla her, og rart å sjå ned i botnen, for du ser faktisk myrull ned i vatnet!
Så masse myrull! Lillemann plukker en stor neve, skal ha med inn på hytta.
Trøtt liten må bæres, men vil sjå den andre hytta først.
Litt av en mur! Den ser ikkje akkurat ny ut heller, men ser grei ut å gå over om du skal på andre siden.
Kveldsstemning på Tyssenaustet
Lillemann sovnet veldig fort, og dermed så er det litt voksentid. Mor og sambo, en kortstokk, litt godteri, kvar sin boks, og sambo har "gravøl" fordi det er hans siste dag som 39 åring. I morgen har han bursdag, og er 40
Han vil ikkje feire noen bursdag, derfor stukket av også. Og her er det ingen telefonforbindelse, ingen nett, så er totalt i fred.
Natten forløp seg med mange hostebyger på lillemann, så vart ei urolig natt. Bra at ingen andre var her, dei hadde fått lite søvn. Men han våkner opp blid uansett. Mor bruker ikkje lakenpose på lillemann, men tar med et lett dynetrekk, og bretter dynen som en sovepose.
Mens sambo er ute, så spiller mor og lillemann kort. Det blåser meir ute idag, enn igår dessverre. Og det er skydekke og ingen sol. Faktisk yr i lufta.
Vinden løyet litt, og ut for å håpe der er frokost i garna. Lillemann er klar som et egg for å dra ut.
Sambo ror, mor drar inn. 2 ok fine i første garnet satt rett ved land. Lillemann er i ekstase og jubler og roper! Han er så glad for at der er fisk!
2 fornøgde fiskere som har dratt garn på Tyssevatnet. Ser Tyssenaustet i bakgrunn.
Mor og sambo samarbeider om å ordne garna og ta ut fisken, lillemann står klar med hoven og tar i mot fiskene.
Vart 5 fine ørreter til frokost, og lillemann studerer fangsten. Han er kjempe fornøgd! En av grunnene til dro hit, var at på åst sine sider, så stod det at her er både ørret og røye, men da lo karene i nabohytta litt. Her blir det satt ut fisk kvart år, men ingen røye her. Vart faktisk satt ut fisk med helikopter forrige helg. Dei har vært her mang en gang, men ingen røye her. Sambo kikker seg rundt, ingen elv for fisken å gyte i heller her, så da skjønner han at ingen røye her. Svarte...
Sambo gjer opp fisken, mens mor og lillemann leiker brannbiler og brann.
"Rogn" roper sambo, og mor og lillemann er bort for å kikke. Tenk at det der er fiskeegg! Rare er dei.
Etter studert innholdet i en fisk, vasket dei, så er det inn å steike dei. Mor setter på ovnen her, elektrisk, men gir likevel litt stemning.
Mens sambo tar inn båten. så steker mor fisken. Dette skal bli en god frokost!
Lillemann ville heller ha ei skive. Det er ikkje alltid at han vil spise fisk uten tilbehør. Små pålegg som mor er så heldig å få kjøpt på jobb, er kjempe kjekke å ha på tur. Og den lille todelte røde boksen? Den er faktisk kombinert salt og pepperbøsse! 20kr berre, og så liten at den knapt tar noe plass i sekken.
Alt en kortstokk kan brukes til
Lillemann lager en bane til å kjøre på. Mor må hjelpe til å lage bane. Så kjøre biler ned det bratte gulvet. Gulvet er heilt supert å kjøre bil på! Sambo tar oppvask, mor koster gulv og rister tepper. Så koster mor gulvet på tørkerommet, utedoen, og tar våtservietter og vasker utedoen. Mor har brukt en del våtservietter med å ta vinduskarmene, skrubbet voksduken, noe spindelvev, og vasket kokeplatene. Våtservietter er genialt! Og da føler mor at ho ikkje har noen dårlig samvittighet no når gjengen skal dra.
Vind og litt yr, men greitt vær å gå i. Best å gå mens været ser noenlunde ok ut. Vinduene på hytta er våte av regn, så frykter litt våt tur. Men lillemann er i full iver og springer avgårde.
Etter å ha pratet med karene på nabohytta, så har mor og sambo lært litt om området, og ser seg rundt litt annerledes. Og når mor no ser på den flotte elva, så ser mor at den faktisk kjem ut av et hull! Såg en sånn tunnel igår kveld som lurte på kva var, og skjønner no at det var en tunnel for vannføring, slik som den elven der.
Når mor kikker etter, så ser mor kor den gikk før, og skulle gått no. Ser du elveleiet ti høgre der? Mellom 2 snøflekker? Mor har rett og slett ikkje tenkt over det. Det er visstnok fleire sånne til vatnet her.
Uansett kunstig flyttet elver, oppdemt vatn osv, så er det en veldig flott plass dette, og absolutt verdt en tur opp om du har anledning. Naturen her er flott, så absolutt.
En som sprang litt for, datt og fekk au. Fram med plaster, og alt bra igjen. Blir litt sånn når man springer fortere enn man klarer å styre.
Mor måtte berre stoppe og kikke utover dalen som bergtok mor igår. Står oppå brua, lillemann skulle jo gå over den selvfølgelig.
Prøvde i det lengste å hale ut at lillemann skulle gå sjøl, og lovte oppi meisa når veien var slutt og skulle ned til sti igjen. Men holdt ikkje. Kort natt, masse hosting, og han var rett og slett tom. Han får heller kvile seg litt, så kanskje han går litt seinere. Får trimme mor litt.
Mor kjenner at ho blir fuktig på hendene, det småregner. Mørke skyer i horisonten, og vind. Satser på været held seg til er komt ned. Lillemann sitter i mesa og kommenterer alt han ser, også alle små vatna igjen.
Hmmm... trøtt som han er, skal han ikkje sove tru? Det hadde gjordt seg etter denne natta. Mor kikker bak av og til, men nei, er våken.
Ned der en plass skal gjengen. men for øyeblikket, kun høge fjell som skuer.
"Sjå mamma, så fin elv!" Lillemann er våken ja, og begge står og ser på elva Tyssa. Den må være fin å sjå til ifra brua. Men mor orker rett og slett ikkje å ta den avstikkeren der berre for å sjå. Om aleine ja, men har lillemann på ryggen og lang vei ned enda.
Utsikt ifra kanten. Ned dit skal mor, og der nede en plass står bilen.
Om du ser etter, så ser du traktorveien der nede i skogen, og så ser du stien som skal gå no over haugen til høgre her. Mor og sambo vurderte den andre stien ned et lite øyeblikk, om den er bedre, men er kortere. Men så er det langt å gå ifra slutt på den stien, og tilbake til bilen.
Det lille partiet med ur, men som er kjempe fin å gå.
Smal sti er det, og litt steinete. Mor sin feil at gjengen går her, for mor vart rådet til å gå denne pga tung bør med meis. Lengre ja, men mor veit ikkje korleis det er å gå den andre stien. Er kortere, men som karene sa, den er brattere. Så da har du valget sjøl.
Terrenget varierer veldig denne veien her, og det syns mor er kjekt. Og noe mor ikkje la merke til på vei opp men ser no, er at kikker du nøye på bildet, så ser du faktisk fjorden inne ved Viddal.
Leiker borte-bø med lillemann
Han har ikkje sovet, men kvilt seg lenge. Blir fort sliten når man er litt sjuk, og lite søvn gjer det ikkje bedre. Neste år så blir det ingen sånne turer som dette, for da er han alt for tung for mor å bære som dette. Da må det være bæresele og uten noe orm for oppakning.
No har han nok energi til å gå sjøl. Tempoet mindre, men bra trening for han (og lettere for mor). Kan være tungt nok inni mellom å være den som låner vekke i hand også, for du går skjevt og bøyer deg ned. Men så masse kjekkere turene er med lillemann da, han er verdt alt slit og skjevhet <3
Luringen til mor.... "Kom da mamma!" Han skal helst gå oppå føttene til mor.
Der det er litt klatring for en liten, så får mor ikkje låne han ei hand. Løfter opp en fot for å vise sålen på skoen, "Berre sjå, traktorsko!" og dermed klatrer han ned sjøl. "Eg har fjellsko" små synger han fornøgd.
Det er lite blåbær å finne på mange plasser, men akkurat her var det et større område som var åpent i solsiden, og der det bugnet av blåbær. Det var ikkje annet å gjere enn å legge inn en liten spisepause. Til og med lillemann spiste et par. Kvart år tar det ei stund før han spiser dei, som om han treng tilvenning kvart år.
Etter litt om og men, motivasjon, sambo hadde lillemann litt, så kom no gjengen seg ned til benken på traktorveien. Her var det lovt drikkepause, kjeks og siste rest av sjokolade. Elva i bakgrunn og der kom ifra. Rart å sjå dit og vite at der var gjengen for ikkje så lenge siden.
Kva som var i den sjokolden? Mor lurer, for ny uventa energi dukket opp. Skulle springe ifra sambo, han og mor. Dermed måtte mor berre springe etter. Nede i svingen så forsvant virkningen av sjokoladen, og rett i meisa heile veien til bilen. Stakk faktisk bortom Bakketunet, men det var stengt. Dessverre.
På vei heim, fått av skoene, og vifter med føttene i bilen, og smiler. Ser opp på fossen, opp på kanten, litt fornøgd. Been there, done that. Mor tenker på første reaksjonen til sambo, at sti der såg umulig ut. Mor ser kor den går sånn ca, og ser den gikk høgt opp over det glatte sva der. No gikk gjengen den veien opp, korleis den andre er aner mor ikkje. Er kortere, men brattere. Om mor gjorde rett i sin avgjersle om å ta den stien, får nok mor aldri vite. Da må mor gå den andre først, og det får bli uten lillemann. Tyssenaustet er en flott plass, vel verdt et besøk om du ikkje har vært der. Landskapet er flott, og fisket virker bra. Om der er røye som står på Åst sine sider, det aner mor ikkje. Karene berre ristet på hodet, så om du vet noe annet, så legg gjerne inn en kommentar til mor
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar