For noen år siden hørte mor om at der er en foss i Geiranger som du kan gå bak. Mor bor ikkje så langt unna Geiranger egentlig, men det er jo dei fergene og fjellene mellom som gjer det til et ork å dra. Mor hadde no funnet ut at den fossen mor hørte om, var Storsæterfossen overfor Vesterås, og en sti på ca 1,5 km å gå opp. Siden var i området, så vart det en svipptur opp til Vesterås, og prøve seg på den fossen en tur.
Godt skiltet både ifra Vetseråsgården, stien opp rett før, og ved hyttene også.
Fine info tavler står det her også.
Følger veien rett ør Vesterås gård, og fin vei gjennom marker.
Når du ser bak deg, så ser du kor store fjella er her inne, og kor smal dalen her egentlig er. Geiranger er på en måte en inneklemt dal, me du store kor flott også.
Mor har med bæremeisa, men sambo fekk lov til å bære. Så da er det berre å ikkje sei noe, og nyte øyeblikket, for som regel så er det kun mor som får lov ti å bære han.
Det er lagt ned masse arbeid ifra sherpaer med å lage trappetrinn på denne veldig masse brukte stien. Et utallig antall turister som går her kvar dag.
Grei trim dette her, trapper og gut på skuldrene. Mor henger på bak og hører på dei to tulleprater.
Men så dukket er skilt opp, og da måtte lillemann ned for å lese. Ikkje akkurat rette bokstavene han leser, men for han er det viktig å lese alle skilt, om han så leser feil eller ikkje.
Det ligger noen ruiner etter Liastølen ca 470moh. Liastølen var på en måte vårsætra til snøen hadde smeltet lengre opp i dalen.
Det var en gang ei seter....
Lillemann syns det er kjekt å gå på stein, og fortsetter for egen maskin. Tenk alle timene sherpaene brukte for å lage til denne trappe stien! For et slit det må ha vært, og for en kompetanse og effektivitet dei har også. Skjønner godt dei har blitt hentet inn fleire plasser her på sunnmøre for å lage til.
Enda meir spennende er enda større steiner. Og selvfølgelig skal lillemann opp på dei også. Litt utradisjonell måte å gå ned på, men den fungerte
Skydotten på Grinddalsnibba 1636moh har endelig forsvunnet, og toppen viser seg. Litt av en topp det der, og for en utsikt du må få ifra toppen også.
Lillemann vil ikkje at sambo skal bære han meir, og det vart litt uggen stemning fodi han kun vil at mor skal bære. Ikkje lett å være sambo heller og ville bære, når lillemann da begynner å gråte fordi han vil kun ha mor. Men å bære på en som gråter på tur er heller ikkje kjekt, og her er mange turister som går opp og ned. Så opp i meisa til mor, og en litt frustrert sambo går litt ifra. Lillemann skuler på en tistel som han syns var litt for høg,
Mor og lillemann fortsetter opp stein trappa, og speider etter sambo. Han er jo glad i far sin, men han er og blir en mamma gutt, og bøye seg fram, klemmer mor og sier: "Du er aller besteste vennen min mamma". Du kan jo ikkje annet enn å smelte heller.
Sambo stod lengre oppe og venta, men held litt avstand. Lillemann får tenke litt på den med å dele på å bære han. Trappene er over, og du får en fin sti siste biten opp.
Lett kokt mor i toppen. Jadda, er bra trening dette for høstens planer.
Og da ser mor endelig fossen! Mor har hørt om den, og hatt lyst til å dra dit i noen år, og endelig er mor i Geiranger og i den typiske turistfella. Men det driter mor i, er det lott, så er det verdt turen. Turistene er alltid hyggelige når du møter dei
Vent litt, mor skal zoome litt inn for deg. Ser du oppå kanten der? På graset til venstre for fossefallet? Det er folk! Så bitte små dei blir i forhold til fossen. Å ga bak fossen er den grottelignende hullet rett nedenfor fallet.
Stien ned ifra hovedstien, og du ser at det er pent stelt på platået.
Elva inn Vesteråsdalen. Mor har hørt så masse fint om den dalen, men det får bli en annen dag.
Fra platået og ned fossen. Er laga til gjerde or folk skal kunne sjå trygt her.
Og ned til sjølve fossefallet for å kunne gå bak, så blir du advart for risikoen.
Når du runder ned, så ser du den imponerende fossen buldre utenfor. Litt bråk er det, og lillemann husker sist foss og vil ikkje bli våt.
Mor går forsiktig ned, og vil ikkje presse lillemann til noe han ikkje vil. Og det er ikkje plass til så mange i stien på vei ned. Dessuten så må du bøye deg ned for å komme deg helt bak og under, altså, ikkje plass til noe bæremeis her. Skulle lillemann blitt med bort, så måtte mor tatt han ut av meisa. Men lillemann ville ikkje lengre enn dette, så snudde. Mor kan gå ned aleine etterpå.
Mor setter ifra seg meisa oppå platået ilag med sambo, og går ned att. På med jakke!
Så stilig!!
:-D
Mor står bak fossen og ser den berre raser forbi og buldrer. For noen krefter som er i sving, virkelig en tankevekker å stå bak, så nært og virkelig få studere på nært hold.
Å sjå ned er et syn i seg sjøl. Heilt rått å stå å sjå på.
Lett vått, men du så gøy!
Lillemann hadde absolutt likt å sett på dette, berre synd det bråker sånn. Hørselvern kanskje?
Heilt greitt å gå her skjønner du, satt opp et rekkverk. Mor viker plass for noen turister og går opp att.
Siden allerede er her, så går gjengen opp til Storsætra som er under 200 meter å gå. Er der ei seter nærheten, så må den jo sjekkes ut
Ikkje så mange bygg her, men sauene liker seg her da
Noen bygg står att, noen har forsvunnet. Tenk at en gang var her masse liv, no er det omtrent dødt her.
Lillemann ville ut av meisa og klappe sau, og det fekk han jo. Syns sauen var litt frampå, og hadde svidde horn, så sjekket under. Jo, dette har var ingen søye, men som lillemann kaller det, en mannesau! Den viser tegn til å ville stange litt, så her er det berre å trekke seg unna.
Lillemann sitter på restene av en mur og har så lyst til å klappe en annen sau, men mor og sambo sier stopp.
Lillemann prøver seg så forsiktig på å klappe et lam, men lykkes ikkje.
Er berre å komme seg ned att, og kikker en siste gang på setra der skylaget har lettet litt. Litt synd at sånne plasser forfell og ikkje blir brukt så masse, så får nyte det som er, mens det er der.
Lillemann går sjøl, for han er jo glad i å gå nedover, ikkje oppover. Plukke litt på trær er jo er sjølfølge...
Full fart!!
Ikkje så fort lillemann, pass deg for turister!
Trappe avsatser er jo gøy også, så 1,2 og 3 og hopp!
Munter liten kar som virkelig elsker å gå stein trapper, og flott med sånn trapp i så nydelig terreng som Geiranger.
Men all energi har en stopp en gang, og en liten kar bad om å få komme oppi meisa.
Nesten nede og du ser et lite bygg borti skogen. Mor ser noe på veggen.....
Et maleri jo! Portrett av 2 damer/jenter som dekker heile veggen. Stilig syns mor
Nede igjen, og dette her er starten. En veldig grei tur, flott terreng, kjekk trapp å gå, og en imponerede foss. En tur mor absolutt er glad for ho endelig fekk gått til fossen, som innfridde. Så skal du ha en liten tur når du er i Geiranger, så har mor ingen problemer med å anbefale deg en tur opp til fossen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar