Lillemann syns at det er masse kjekkere å sitte i sykkelvogna til barnehagen, enn å sitte i bil. Så nesten kvar morgen så forsikrer han seg at mor skal sykle til jobb, ikkje kjøre. Av og til så stopper mor og lillemann opp for å kikke på en blomster, et dyr, eller berre snakke om en plass man har hatt utflukt til før. Denne morgen har mor en liten plan, spise frokost ute igjen! Har spist i regnvær før en morgen, men no er det sol. Så mor pakker teppe, mat, drikke, noe dessert, og stikker litt tidligere for å vekke lillemann. "Vil du spise frokost ute i skogen ilag med mor lille venn?" Grynt i senga "Er ikkje sulten....." Mor lar han våkne litt og forklarer at står han opp no, så kan han og mor spise frokost ute i skogen ilag, og ikkje på barnehagen. Tar lillemann 3 minutter å våkne så pass at han skjønne kva som skjer. Da kjem det raskt: "Sykle no med en gang, spise ute i sola!" Og dermed er det kjapt å få på klær, pakke alt i sykkelvogna og sekken, og komme seg av gårde
Sykkelen og sykkelvogna blir etterlatt i skogkanten ved veien, og det er berre å tusle opp i skogen, på jakt etter morgensola. Lillemann lurer på om han møter katten ifra sist var her, og roper på pus.
Egentlig ingen skikkelig sti her, men han fann litt her og litt der, så kjem no fram til en plass.
"Sjå, eg har blitt stor og sterk!" og løfter stokken ifra stien. Den var visst i veien, og da må det ryddes. Så kjære turistforening, dokke får starte tidlig med rekrutteringen med stirydding og vardebygging, her er en med potensiale
Så fint med morgendugg, for da skinner små perler på edderkoppens spindelvev, slik at du ser kor vakkert det er. Er ganske så vått i graset, og mor bærer lillemann gjennom graset. Kjenner blir våt til over knea, men buksa tørker nok fort på jobb
Mor bretter ut piknikteppet, og et teppe til. Lillemann tar med kosedyna si, hunden og setter seg godt til rette. Han skulle ikkje sitte i skgen, men på toppen der det var sol. Og dermed så vart det haugen i solskinnet.
Rester av heimelaga pizza, lett varma, epleskiver, drikke og sjokolademuffins til dessert. En meget fornøgd gut som ser maten og trenger ikkje å mases på or å spise
Den følelsen når du sitter i morgensola, slapper av, ser lille koser seg, og tenker at jobb er jobb om et lite øyeblikk. Berre nyter øyeblikket.
Det er sånne små uvanlige turene som ofte sitter att som gode minner. Ikkje langt å gå, ikje så masse arbeid, berre å finne ei glippe i morgentimene, og dagen din er heilt annerledes og bedre på et lite øyeblikk.
Veldig praktisk å sitte midt i blåbærlyngen også, berre å forsyne seg mens du sitter. Viktig med balansert kost!
Hunden Tinkabell vart satt til å vokte desserten. Gode vakthunder er kjekke å ha
Og belønning må den jo få også, kan jo ikkje berre sjå på at lillemann koser seg med kake og ikkje få.
På vei ned att så ser lillemann at sola har "smeltet" mange spindelvev, men noen få er att. Måtte studere et til.
En veldig stor tistel måtte også studeres, og mor forklarer at du kan ta på sjølve blomsten, for den stikker ikkje. Lillemann forsøker forsiktig, og den stakk ikkje!
Sola har enda ikkje komt ned til sjølve skogen, men en glad lillemann vandrer på stien, synger og syns at dagen er fin. Og han gleder seg til å komme på barnehagen og fortelle at han allerede har spist, og det ute i skogen
Mor kjem på jobb med litt våte sokker, buksa våt over knea, men med et stort smil om munnen, og har en alldeles fortreffelig dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar