Når du kjører langt med barn, så er små avbrekk kjekke. Å kjøre ifra Geiranger eller Stryn, og gjennom Grotli, så er det ikkje så masse å ta seg til med. Men om du tar en avstikker, ca 10-15min å gå med barn, så finne du et kulturminne i form av ei restaurert steinhytte. Der kan du faktisk fyre opp i innepeisen, laga til benkerader inne, og ute har dei laga til en enkel bålplass. Supert å berre ta med ungene for å spise lunsj, og et avbrekk i den lange bilturen. Mor fann den hytta i ei brosjyre, og ventet på rett anledning til å finne den. Enten har lillemann vært for trøtt, har sludda, piss regnet eller dårlig tid. Men så kom anledningen, og satt med 2 beskrivelser av veien til hytta og skulle prøve


Du tar av ved gamle Geirangervei på rasteplassen, ca 4,3km vest for Grotli, og inn Hamsebukta. Du kjører ca 800m til du kjem til brua over Hamsa. Parker på parkeringsplassen før brua.

Ikkje heilt blid lillemann, blir sløv av å kjøre bil, så nektet plent å gå sjøl. Rett i meisa, og humøret vart raskt bedre. Surt og kaldt er det ute også, og det hjelper ikkje på lysten til å gå sjøl.

Ifra parkeringsplassen ser du skiltene de stiene begynner. Det er stiene til Hamserunden og til Danskehytta. Følg den som sier Danskehytta.

Heilt grei sti, og grei for barn å rusle det korte stykket også. Flatt terreng.

Stien går langs elva, og leder til brua.

Når du kjem til brua, ikkje gå over, men følg stien langs elva videre.

Stien denne gjengen fulgte startet med en varde, eller ganske så umerka, delvis varda, og går mot nord.

Litt myrterreng, og diverse små dammer. Litt søtt også med sånne små vann.

Sambo kikker seg rundt, om vannene har fisk i seg. En gang fisker, alltid fisker


Surt og kaldt ute, vind og småyr, men ser sol i der borte. Regn mot Geiranger, men inne i bukta her så held regnet seg ok unna. Ligg på en måte i ly her.

"Der!! Hytta!" roper lillemann og peker. Fann den! Og det på første forsøk!

Stien går rett til hytta, faktisk forbi hytta. Men den er godt skjult i terrenget, det er sikkert. Hytta er den steinhaugen bak trea.

Da skulle lillemann ut av meisa, for denne hytta var litt spennende. Humøret er tilbake, og glemt er sur leihet ifra bilkjøring. Lillemann er ikkje så glad i å kjøre bil, er kjedelig, tross film og diverse. Men hytter, det er noe helt annet


Første mann inn! Lillemann åpnet opp sjøl, og ønsket mor velkommen inn. Ser benkerader og lave kubbekrakker, steinlagt gulv. Artig hytte dette.

Dei har no vært flittige Breidablikk hytteforening som tok på seg jobben med å restaurere denne hytta her. Så kjekt at noen tar vare på sånne minner som dette. 2 tomler opp!

Inne inner du stearinlys som du kan tenne. Lillemann som er så glad i levende lys, blir heilt ivrig! Han syns det er så koselig med levende lys. Hytta i seg sjøl er et levende minne om transport i gamle dager. Før var her kløvveg som gikk mellom Geiranger og Lom, og i 1850 åra økte transporten så pass at der vart et behov for en kvileplass på fjellet. Staten satte den opp i 1860. I 1867 bygde staten også Grotli Fjellstugu, så var bra med trafikk over her da også som no.

Var ikkje klar over at det er muligheter for å grille i denne hytta, så tok ikkje med noe av mat. Ved ligger der i sekker, grillpinner ligger de også etter noen. Lillemann fantaserer om å ha ei pølse på pinnen, og et varmt bål.

Benkerader som er der.

Koselig, det er der absolutt.

En stokk som var skrudd fast, ser ut som en rest av den originale?

Grillplassen utenfor. Ikkje noe i veien for å sitte her heller en fin dag


Utsikten ifra grastaket på hytta. Ser Breiddalsvatnet der.

Gjer mor noe, så skal eg love deg at lillemann er rett bak, og skal gjere det samme....

Som motivasjon til turen tilbake til bilen, så gjemte mor ei lika eske med drops i muren på hytta, til dei som er flinke til å gå. Lillemann jubler for å ha funnet en skatt, og skal gå tilbake sjøl.

Noe av små vatna som omkranser hytta. Fint turterreng som e rundt i området her, sambo kikker på gps`en sin og sondrer for fiskevatn.

Mor og lillemann, stadig på tur


Optimistisk så starter lillemann på veien tilbake til bile. Litt surt og kaldt, men ved godt mot.

Tar litt tid når han skal gå sjøl, for alle store steiner skal bestiges, noen blad og blomster skal plukkes, og leike bom med mor


Skal klare sjøl, og sjøl om det begynner å regne, så klager han ikkje. Dette avbrekket gjorde han godt. Så Hamsehytta er perfekt om du kjører denne strekningen, og treng et avbrekk. Om du vil være sikker på å finne den i virrvaret av stier, så lagrer sambo gps koordinatene: N62`02.470 E 007`33.547 og dette er et ca kart på kor den ligger

God tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar