Snøen har enda ikkje meldt sin ankomst, og fjella ligg ganske bare. Kun toppane og minusgradene fortel at det er vinter. Å ja, isen på turveier og i fjellsidene. Siste dagane har eg sett opp på Storevarden, einaste plassen sola skinner. Har ikkje vært opp der! Og endelig helg, med sol, da er det berre å hive seg rundt når sola viser sin varme og traske avgårde. Dessverre så er det nesten -8 grader ute, og for kaldt til å ta med lillemann opp på en fjelltopp :( gikk mange runder med meg sjøl om at han burde være heime. Så med tungt hjerte så dro mor UTEN lillemann med min mor på tur :(
Savna lillemann, var liksom halv uten han på tur :( fekk masse trøst på veien opp og ned.

For å komme til Storevarden, går man samme vei som til Sandvikhornet. Opp på Hjellane og parkere bilen. Følge veien litt til, så er der et skilt som står Sandvikhornet på til venstre. Der er tre veier som man kan gå opp. Der går en sti ifra veien langs ryggen opp til Storevarden.

Eller du går til du treff en grusvei som går til høgre. Tar av og går til du ser skaret mellom to "topper" og går mellom, og ryggen opp til toppen. Tredje alternativet er å gå til skaret til Sandvikhornet og så gå opp ryggen fra den andre siden, blir en rundttur. På bildet ser du Sandvikhornet heilt til til venstre. Har skrevet om Sandvikhornet før : http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2012/12/sandvikhornet-876-moh-middels-tur-i.html
Vi er klare!!! Mor og datter på tur :) men savner min lillemann....


Været er berre heilt nydelig! Der er på sånne dager at man kjenner man lever! <3

Oppe på toppen og ser mot Sandvikhornet og nydelige kvite topper så langt øyet kan sjå.
Utsikta i panorama med Sandvikhornet i midten
Nyyyydelig havutsikt! Bygda mi Sykkylven til venstre, Sula over hodet til mor mi, og over vardepinnen ser vi Godøya (hei Jill!! )

Matpause på toppen. Rart kor kjedelig ei skive med servelat kan smake på fatet heime, men ute så smaker den fortreffelig!! :)

Rett i koppen er faktisk fortreffelig godt en veldig kald dag ute.

På vei ned fann vi nydelige frostroser i lyngen. Blinkande i vintersola og gjor dagen vår perfekt der vi kraup på alle 4 begge to, med ræva i været og tok bilder og studerte "rosene".

Vil berre sei til dei stakkars turgåerne som passerte oss to i lynga, sorry, ikkje akkurat danna der vi kraup. Vi glemte både tid og sted et øyeblikk. Men er det ikkje det å nyte naturen handler om? ;)
Trude
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar