Når du kjører fra Grotli og passerer Dalsnibba, kjører ned svingene mot Geiranger, så passerer du ei seter i den skarpe store svingen. Den ligger der på en haug, sperret inne av ei elv. Mange turister stopper i den svingen, turbusser også, og alle fotograferer den gamle setra. Mor har tenkt mang en gang, korleis i alle dager kjem man seg dit bort?? Der går en sti ifra den lille stoppeplassen, ned mot elva, men der er ingen bru over elva. Mor har sett at der ligg noe langt ved elva. Er det planker for å gå over tru? På heimvei ifra Skjåk, så stoppet mor, sambo og lillemann og skal prøve å gå bort. Første forsøk gikk ikkje, men lokaliserte via kart og en bil kor stien går. Forsøk nr 2, no må det vel være rett vei?
Fra første forsøk, og stoppet på den parkeringsplassen, eller rettere sagt utkikksplassen mot Kvanndalsetra. Setra ligg der så lott til, nært, men så fjernt. Mystisk på en måte. Lurer på kor mange bilder det er tatt av den setra, og kor mange fleire enn mor som har tenkt tanken: Korleis kjem man seg dit?
Lillemann syns det er greitt med et avbrekk i bilkjøringen, og rusler sjøl ned stien. Grønt og frodig, med mange forskjellige blomster.
Sambo har med meisa, sånn i alle tilfelle. Men lillemann går sjøl, og mor må små hoppe litt med han over elver og bekker.
Men den store elva er alt for stor, heilt umulig. Sterk strøm, og du hadde blitt søkke våt. Så det blir kun stopp ved fossen, som bråkte veldig, og gjorde lillemann våt i yr.
Så hit, men ikkje lengre. Der er en mann borte ved hytta der, så på en måte så har han komt seg dit. Berre å finne kor den stien er, og prøve seg en annen dag.
En annen dag kom, og mor og sambo har funnet stien. Mor kjøpte Geirangerfjorden-kartet, der står stien, pluss lokaliserte en parkert bil som mest sannsynlig var mannen på hytta sin, og dermed fann stien. Parkerte no på samme sted som han. og går oppover litt til sti start. Rett ned her har du faktisk gamle veien også, så no finner du fram
Du går berre litt opp langs veien, og sjå godt til venstre.
Om du veit kva du leiter etter, så finner du stien
Sambo skynder seg over med lillemann, for det er bra med trafikk her sommerstid, og svingen er rett ved.
Stien er der, om enn litt gras. Viser at andre har gått stien før denne sommeren, men er nok ikkje den største trafikken på denne stien nei. Ikkje merket på noen måte.
Lillemann trakker sakte avgårde, han sier at traktoren ikkje vil starte motoren sin enda, og da snakker han om sin egen motor, så han sier det går seint. Men så lenge han går sjøl så.
Kjekkere å kjøre traktor opp trestammene, enn å gå sjøl. Er noe med lillemann og starte å gå på turer, vil liksom ikkje før gått ei lita stund. Trur den motoren er litt treg startet
Til slutt får mor motivert den motoren til å starte, lillemann viser traktor dekkene sine som da er mønsteret på fjellskoene, og vips så er han i farta
Gjelder å trigge at mor ikkje trur at han er så stor at han klarer sjøl dit bort 
"Denne såg eg igår!" roper lillemann, og husker den planten fra sist forsøkte å nå setra. Navnet litt vanskelig, men får det til, ridderspore.
Mor ser seg tilbake, er et åpent område her, og noen rester etter steingarder. Sikkert vært beiteområdet dette her en gang.
Lillemann ga opp. Det er ikkje så langt å gå opp til Kvanndalsetra, ca 800m berre. Opp i meisa, og peker med riddersporen. Mor måtte fram med kamera for å sjå kor han peiker og kva han meiner. Savner av og til det speilet mor hadde i meisa.
Som du ser, stien er her, om smal og litt att grodd.
Snart ser du bort til veien der alle bilene snirkler seg opp og ned, eller stopper for å ta bilder. Fjellet med skyggeveggen er faktisk Dalsnibba 1476moh. Er nok mange turister oppå der idag siden det endelig er sol.
Stien går no nærmere Kvanndalselva, og er brattere ned. Greitt at lillemann sitter i meisa. Ikkje farlig nei, men er tryggere å ha han fast.
Mor og lillemann kikker ned til elva. Masse vatn, syns lillemann, og lurer på om der er fisk. Kanskje han kan bade der? Mor må forklare at bade der er umulig, for vatnet kjem ifra is og snø og dermed is kaldt! Dessuten så renn vatnet så fort i elva, at han hadde reist med den med det samme.
Ikkje så godt å sjå stien, men den er der mellom steinene. Ikkje langt att no!
Runder haugen, og komt i åpent landskap. Går no på stien som du faktisk ser ifra bilveien om du kikker etter, men du klarer ikkje å sjå kor den fortsetter.
Mor og lillemann kikker i en stor dam, kikker etter frosker. Man veit jo aldri om der er noen som hopper rundt.
Mor ser at der er en del biler som setter ned farten når dei oppdager at det er folk her. Lurer sikkert på det samme som mor har lurt på, korleis kom dei seg dit? Lillemann vinker til noen biler og et par busser, og mor ser noen som faktisk vinker tilbake
Vindstille og varmt, og sambo og mor er enige om dei kan godkjenne denne dagen for faktisk å være en sommerdag! Men vedder en 100 lapp på at det skyer til seinere i kveld og blir is kaldt igjen. Nyte det som er, mens man kan.
Er på andre siden av elva!
:-D Jippi!!
Runder siste haugen, litt opp, og første hyttene begynner å vise seg.
Mor ser tilbake til elva, og registrere noe fargerikt. Kva er det? Jo, noen har slått opp telt ved elva! På den andre siden vel å merke, og mor ser noen som strekker hals.
Endelig er mor og sambo her
Sambo har hatt lyst hit han også, og har faktisk lurt like masse som mor. Mysterium er alltid like kjekke å løse.
No vil lillemann ut og sjekke sjøl. Han håper alltids på at ei eller annen hytte skal være åpen. Trur han er litt hytte glad han der. Kanskje derfor han liker seg på tur i Tafjordfjella også? Finne hytter, og dei alltid er åpne?
Mor springer opp på haugen for å få sett mest mulig. Få med alt når først er her. Tenk så flott her er! Og tenk den tiden denne setra var i drift, folket, hyttene og dyrene. Tenk å kunne spolt tiden tilbake og sett korleis det var her da.
Utsikta fra haugen og ned mot Geiranger. Ser faktisk Ørnesvingene der bak også.
Lillemann fann ut at det var mulig å klatre i berget der, og var sta på at han skulle! Den er grei den, men vent så mor eller sambo får følge etter da og passe på.
Mestringsfølelsen, verdt meir enn 10 is!
Når først er her, så må man jo sjå alle hyttene som er her. Naturmessig så er plasseringa virkelig flott! Men hytta virker lite brukt, og virker ensom. Det var en gang...
Gamle vindu som sikkert mang ei budeie har kikket ut gjennom. Sambo spesielt tenker sånn no, or hans bestemor har jobbet her er gang. Og han tenker på at en gang så gikk ho akkurat her. Blir litt meir spesielt når man får sånt forhold til plassen.
Vatn er ikkje mangelvare her. Ei elv rett fram kjem ned i fra Fossevatnet 1187moh. Ei elv heilt til venstre kjem ned ifra Heimstevatnet 912moh. Opp i skaret til venstre der, rett bak der ligger Heimstevatnet. Mulig å komme seg dit da tru? Her finner mor seg et nytt mysterium, etter løst mysteriumet med å komme seg til Kvanndalsetra.
Graset her når lillemann opp til hodet humlene jobber, fleire sorter blomster viser sin prakt, og vatnet bruser her. Må da ha vært en grøderik plass dette her, som seter må her ha vært heilt ypperlig for dyr og folk.
Lillemann kikker på hyttene, og syns det er dumt at alle er låste, han vil jo berre kikke inn
Sambo løfter han opp så han får sett inn et par vindu. Faktisk så står det kun 1 benk inne i eine lille hytta, og mor nesten tar syns i hytta som er så tom.
Fann kun en ruin, og mor setter lillemann oppå, da er han i det minste høgre enn alt graset. Ser på alle kjempe store edderkoppene som henger på hytteveggen rett ved. Og dei var store!! Masse av dei i solveggen. Mor har ingen planer om å lene seg mot den veggen, for der var det nesten som et slektstreff av edderkopper!
Heile Kvanndalsetra.... <3 Flott vel? Har kikket på så mange ganger, lurt sånn på, og no endelig fått gått bort til og sluttet å lure. Du finner 6 hytter her, og 1 ruin. Stille plass, kun bråk av alle elvene og fossen her. Du ser alle bilene på veien rett ved, men du føler deg på en måte skjermet ifra dei, for du veit at hit bort kjem dei ikkje. En plass som en gang var full av liv på sommeren.
Har tatt fram sjokoladen, drukket litt, sitt på eine trappa i skyggen, og mor tar seg sjøl i å lure nok en gang på kor gå for å komme opp til Heimsstevatnet. Det er en dal der med fleire vatn lengre inn. Faktisk 5 stk på rekke og rad, og er ikkje meir enn 120 høgdemeter som skiller første vatnet til siste. Det er bratt opp her, en god del meir bratt enn det ser ut til. Men uten lillemann på ryggen, om mulig opp der, forbi der, er elva der kryssbar, kan gå der, og så komme seg opp i dalen? Mulig mor er en smule rar som tenker sånn, men sånn er det berre. Tenk å hatt noen timer aleine no og kunne forsøkt! Og kanskje med fiskestanga i sekken også? Mor ser på Fossfjellet 1574moh og tenke at å stå der, så ser man nok alle vatn.
Ingen er sulten, ha akkurat spist, og denne turen var ikkje akkurat lang eller slitsom. Sjokolade og litt sånt er meir enn nok. Lillemann liker så godt M&M sjokoladene med farger, og uten nøtt inni. Fargene er vel snart halve gleden.
Klar for avgang, og oppi med lillemann. Han hadde sikkert gått litt sjøl no, men får vente til passert elva. Liten gut som vokser fort, har en tendens til å snuble litt.
Sambo først, og med skravlende mor og lillemann bak. Ser fremdeles at folk i biler og busser kikker. Forventer seg nok ikkje folk på tur her. Lillemann vinker igjen, og mor ser til sides at noen faktisk vinker i eine bussen.
Ser du dei buskene med litt lysgrå farge på bladene? Der under går stien, og det er ingen kant på stien ved siden av. Så trakk forsiktig. Om mor noensinne skal gå denne stien igjen, så skal mor ha med seg hagesaksa og klippe reint akkurat her. Eller om du som no leser og skal gå her, om du være så snill kunne tatt med ei god hagesaks og frisert litt?
Sambo på froskejakt i lyngen
Frosken vann gjemme og lete leken!
Elva som skiller ifra veien. Var ikkje så lett å tenke seg til kor stien skulle gå, for du må jo over elva en plass, og bratt er det i landskapet her over alt. Men er glad for faktisk fann stien til slutt.
Stien, den etterlengta stien
Når du ser opp, så ser du rett på hamrer, og mor tenker på dei som første gang begynte å ha dyra sine her, det å komme på å ha dyr her, lage første stien. Kor lenge siden er det tru? Menneskene har komt seg fram på dei merkligste stedene når du kikker etter. Garder midt i ei fjellside i en lang fjord, høgt oppe de d aldri trudde du skulle klare å komme deg opp, eller på sånne bortgjemte plasser du knapt kunne tru eksisterte.
Geiranger kan det å by på fin natur, det er sikkert! Og mor har virkelig lyst til å gå dei klassiske setrene som Skageflå til Homlung, og Knivsflå. En dag, en vakker dag (om så med litt regn) så skal mor gå dei turene. Treng berre barnevakt på lillemann, og litt transport.
Lillemann peiker på den kjempe store norske orkideen. Mor usikker på om det er en flekkmarihånd, eller en skogsmarihånd. Der er mor for lite link til å sjå forskjell. Men er tydelig at lillemann er vant med at mor kikker på dei, for han sjøl no viser dei til mor
Mor spør om han ikkje skal ned og gå sjøl no, og jo det ville han. Og sprudler og smiler og hopper i stien.
Nede igjen, fort gjordt. Om veien opp til setra var kortere enn forventa, så var det en fin tur. Heller ikkje så bratt som frykta, eller med stup utenfor stien. Lillemann kunne fått gått sjøl heile veien, men mor syns det er greiere å ha han i meisa der stien var smal ved kanten, for som sagt, han veks masse akkurat no, og snubler lett. Du kan trygt ta med dine barn her, berre ha litt kontroll akkurat ved dei buskene som gjer det uoversiktlig.
Ca 800m å gå, heilt greitt å gå her, berre litt att grodd. Nydelig seter, sjarmerende hytter, masse turister som kikker, men en plass du garantert har kikket bort på når du har kjørt forbi. God tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar