Pyttbua i Tafjordfjella, siste hytta før den Røde nøkkelen 24.09.2015

Mor har satt seg et mål for året, få tatt alle 14 hyttene til Ålesund-Sunnmøre Turistforening, ÅST. Dei lanserte sommeren 2014 at alle som overnattet på 12 av hyttene deres skulle få en eksklusiv rød nøkkel. Er seinere blitt oppgradert til å gjelde alle 14 hyttene dei har. Mor og lillemann hadde allerede tatt en del av hyttene i 2014, og i 2015 så begynte mor å tenke seg om. Klare mor å bære med seg lillemann opp på Veltdalen til den hytta og Fieldfarehytta? Tøff tur! Mor og lillemann hadde allerede 8 hytter, manglet 6. Det er dette året eller vente mange år, for er nok absolutt siste året mor klarer å bære lillemann så langt, tross alt 3,5år no. En slagplan vart lagt, og eine etter andre hytta vart hanka inn. Så stod det ei hytte att, Pyttbua. Og vær, det fjellet Mannen som ville rase ned osv satte en liten stopper. Men så hoppet mor rett inn i det, og skulle dra en søndag siden værmeldingene såg ut til å være greie, og dra aleine. Så kom mors venninne MissMa og spurte om å få bli med. Ho hadde aldri gått så langt i voksen alder, ei vært på ei DNT hytte, men det er 10,4km inn og 350 stigningsmeter. Det skulle ho vel klare? Mor slo til, og dermed hadde mor og lillemann turselskap som er heilt supert!




Kjøre inn til Tunga og parkeringsplassen der. Mor ser bort på brua som er stistart. Litt rart å være tilbake, med tanke på turen høsten året før. Da var dette siste stopp på mor og lillemann sin tur heilt aleine i 3 dager, mors tøffeste tur. No å stå her, så husker mor den uren som det var 2 måneder siden berre.






Lillemann er berre glad for å komme ut av bilen etter den lange bilturen, og er allerede i gang med bøtte og spada si som ligger fast i bilen. Ikkje minst var en sandunge som lå der veldig kjekk.















Mor og lillemann, klar for nok en gang å krysse brua, men denne gang til Pyttbua, ikkje Vakkerstøylen.







Står på brua og ser nedover dalen. Været er lovende, landskapet er så flott at det nesten tar pusten ifra deg, og MissMa er heilt i hundre over kor fint det er her inne 






Kjekke MissMa! Dette blir hennes først tur å gå så langt, hennes første DNT hytte, og første tur i Tafjordfjella. Mor er sikker på at ho kjem til å bli like bitt av Tafjord basillen som mor!  I hennes sekk ligg en liten sekk av mor og lillemann sine klær, resten har mor. Så slipper den sekken å dingle ifra meisa i det minste. Og denne dame blir kjekt selskap inn 





Tja, lillemann er ikkje like motivert som mor ogMissMa, han er meir lysten på å leike etter bilturen. Blir sløv av 3 timer i bil og ferge, og tar litt tid før han får start på føttene. Samtidig, alt spennende som er i grøfta!








Litt høgt og lavt enn rett fram. Mange fine trær å klatre i, det er sikkert.













Lillemann liker å gå ilag med mor og snakke om alt mulig, og mor håper at han klarer å gå en del sjøl av denne turen. Er 10,7km inn i følge en kar med gps som gikk der, så er et stykke med en 3 åring. Og meisa blir ganske så tung med han oppi også. 12kg uten lillemann, og 16kg i pluss når han kjem oppi. 28kg blir litt....









Flott å sjå inn dalen, og veit at skal inn heile der, rundt forbi til høgre og enda lengre. Ser langt ut!













Har ikkje spist siden frokost, og glemte at gjengen skulle spise ved bilen før gikk. Litt kokte egg og ei skive under ei furu er ikkje dumt.











Fra lunsj plassen ser mor ned til elva. Den skal nok mor sjå en del av på vei inn.














Vakre høstfarger og koselige hytter og bygg her. Bak den der går stien inn til Pyttbua.












Lillemann vart masse meir motivert og fekk meir fart i føttene når kom til sti enn den veien. Og egg hjalp på også. Så litt meir framdrift. Han har aldri vært glad i grusveier han der, og mor skjønner han godt, føler det samme ho også.










Fann ut at om mor gikk først, så kom lillemann fortere etter. Så MissMa bak som motivator og baktropp. Er litt rart for henne å ikkje han med seg sine gutter på tur, og lillemann og Kompis er like gamle.













For det meste er det en aldeles fantastisk fin sti å gå, noen så plasser med vått tåles godt, sånn som her. Lillemann vil klare sjøl, og må nesten få lov.










Etter gått i skog ei stund, åpner det seg litt, og du får sjå inn den flotte dalen. Er det ikkje utrulig flott med høstfarger vel?? Puttbudalen er nydelig!








Tripp trapp på gangbrua. Lillemann husker enda gangbrua ifra Reindalen og han fekk foten mellom. Litt skeptisk, men ser at her er det kun liten sprekke mellom plankene. Da kom farten litt.













Litt for fristende trerot... og det tok sin tid. Han kunne sikkert vært der lenge han, til mor måtte jobbe med å få han videre. Mens stod der, så kom et par bak. Dama kikket på mor, og ho gjenkjente mor. Mor kikket på henne, og joda, mor kjente ho att! Ei mor har på instagram! Rart så liten verden kan være, og kven man blir kjent med via digitale medier  Frisk og sprudlende dame, med samme turmål, bortsett fra at dei hadde med telt. Kjempe kjekt å treffe på folk sånn 










Vakket, vakkert, vakkert... er berre å nyte både den fine stien, at lillemann går sjøl, og utsikten på dei plassene du får utsikt.











Mor og MissMa går berre og gliser bredt! Berre nyte det å være på tur, oier seg over flotte høstfarger, kor fin stien er, og kor heldige dei føler seg  Mor er så glad for at dei dro hit på en dag som dette, og tar fri fra jobb i morgen!











Og så dukker det absolutte perfekte klatretreet! Lillemann berre måtte opp! Og mor måtte følge etter for å passe på (og en masse fordi mor elsker å klatre sjøl...)










Høgt klatrer dei, og blide er dei 














Treet har rompe!! Lillemann husker ifra Reindalen da han kikket etter tre med romper på. Sniff, sniff! Det lukter promp!  Litt barnehagehumor har man alltid tid til på tur.











Deler av Tafjordfjella går inn i Reinheimen nasjonalpark. Ikkje gammel park dette, 2006, men viktig at enkelte områder blir bevart og får stå urørte.












Gjor godt med en klatrepause og bit sjokolade, og så er det full fart på lillemann 












Gått et stykke til, og en 2 minutters pause. 2 pinner fungerer fint som piano. For litt siden var dei blokkfløyte. Fantasien er det ingen problem med 










Kan ikkje annet enn å nyte å gå her når høsten gir så fine farger som dette <3 Mor må være verdens heldigste!













Lov å bli sliten også, og en tur i meisa for litt kvile. Han har trasket i 1 time no, og vil ha pause.












Mor fungerer fint som lift opp til et tre for å pirke på bark også. Mor, multitalent, brukes til så mangt, pakkesel, organisator, husmor, sjåfør, arbeider, fyrbøter, og no som lift.









Blir litt meir tempo når lillemann sitter i meisa, og mor føler litt at stien er uendelig. Vakkert, og fint, men du har lite holdepunkt om kor langt du har komt deg. Men både mor og MissMa smiler bredt, og kan ikkje annet enn å være lykkelige. Og ikkje minst, været har lettet og kan skimte litt blå himmel. Kan jo ikkje bli bedre!










Lillemann begynner å bli litt utilpass. Han er trøtt og sliten, vært det heile uken, men får ikkje til å sove i meisa. Er litt kjølig i luften også, og mor har slitt med å få han til å ville ha på vottene. Så tar en stopp, godsnakker litt med han, en liten godteri, meir kos, og på med bæremeisposen. Og da fekk mor på vottene også. Dermed var det en meir blid lillemann i meisa.







Rart dette med høsten og fargene. Alt liksom dør sakte, men dør fargerikt og vakkert. Trur det må være den eineste vakre døden som er 








Har hørt elva heile tiden, men ikkje sett den pga all skogen. Så fint å sjå elva der den renner, fint å få litt utsikt her. Du får litt holdepunkt når du får sett litt rundt deg på kor langt du har gått, kor langt du skal.







Herlige MissMa  Mor er glad ho spurte om å få bli med, herlig selskap å ha med på tur. Og å glad ho er for å bli med på en sånn tur! En glede i seg sjøl berre det også 













Litt sliten og trøtt lillemann, henger framover meisa og kviler. Håper han sovner, tross da blir en sein kveld. Men han treng den søvnen no, og mor får berre bære han heilt fram. Blir bra trim det!










Med lillemann i pose så ikkje fryser, votter på, så har han det godt. Da er et berre for mor og MissMa å gå inn i litt bedre tempo, og nyte landskapet. Og det skal mor love deg at dei gjer!







Mor med sovende lillemann. Tru kor mange mil han har sovet oppi den meisa i sitt liv? Det må bli noen no. Den meisen er ikkje berre å selge som lett brukt, kun 2 år gammel, overlastet 100 ganger i forhold til det som står på som maks last. Men du store kor glad mor er i den meisa! Suveren!







Må over noen små elver og bekker, men det er ikkje mange du. Lette å krysse også, koselig med rennende vatn.















Kva er det der? Mor stopper opp. Et stort vepsebol henger i et tre. Ca 25cm langt og mor ser der en noen vepser nederst på bolet. Det der skulle lillemann ha sett!











Mor og MissMa syns den varden så litt skakk ut 










Altså, det er virkelig turglede på dei 2 som er våkne! Tenk å være så heldige å få være her på tur! Være her er berre heilt supert, balsam for sjela og for øyet. Sekk og meis, ja så? Opplevelsen overveier alt.







Mor går fremst, og sola titter fram rundt en sving. Mor ser farger som skinner, og omtrent springer fram for å sjå.















MissMa! MissMa, kom å sjå! Mor omtrent hopper der ho står og kikker. For noen farger, og soooool!  Landskapsendring!











Ser oppover fjellet også, sola gir fargene glød. Ååååå så fin høsten er!









Tur glede!!  :-D












Pause for rygg og føtter, og MissMa plumper ned, og berre nyter solen i ansiktet. Mor sitter på en stein så den tar av vekten på meisen. Det gjor absolutt godt! Meisen føles, virkelig. Men når mor ser på MissMa, ser kor ho nyter å være her, så må mor smile for seg sjøl.












No går stien meir heilt ved elva, og du store kor flott! Et fjell stikker opp der bak, mor lurer på kva slags fjell det er.








Her kunne mor stått lenge og berre kikket på elva Puttåa.











MissMa er heilt betatt.








Ikkje ofte mor er tom for ord å skrive, men klarer berre ikkje formidle kor fantastisk det er å stå der i dei fargene, med den følelsen, den gleden, den..... ja overveldende følelsen som berre bobler inni mor.













Vatn, levende natur, med sine krefter og utemmet.












2 gode venninner <3








Natur på sitt vakreste...









Er diverse småelver å følge videre langs stien, fint det også i kveldssolen.















Og få oppleve at himmelen åpner seg når du nærmer deg målet, det er prikken over i`en.










Litt kjølig vind, så lue og hette er på sin plass. Lillemann er sjekket i meisa, passe på at han har det godt. Han begynner å små våkne, så mor får bevege litt på seg. MissMa stopper opp av og til, strekke på en fot, kikke på diverse.







Solbrille faktor!!  Lillemann sovnet igjen, ikkje klar for å våkne heilt enda. Mor kikker bak, joda han ligger bra.








Men så er det, kor ligger hytta i synsfeltet tru? Er det langt att? Vanskelig å sjå mot sola, og vanskelig å vite i dette terrenget, tross kikket på kartet. Men den ligge der framme, uten tvil.






Siste solstrålene før skyene dekker den til, skyggene av 3 på tur i Tafjordfjella i strålende høstfarger 





Et mørkt skydekke kom inn og spiste opp sola. Lillemann er våken og mor har godsnakket med en som ikkje liker å våkne. Da er det av med meisa, kose litt, tørke en tåre, noe godt, og så pakke godt inn att i meisa og speide etter hytta. Han vil fram å finne skatten! Skatten ja, har mor glemt å fortelle dokke om skatten? Beklager, men dokke skjønner, Kaptein Krok har vært på Pyttbua og gjemt en skatt der, og han skulle komme før det var mørkt å hente skatten sin. Kartet ligg på hytta en plass, og må finne kartet før noen andre gjer det. Har snakket om den skatten siden stod opp idag. Skatten ligg egentlig i meisa, og et ark og penn ligg klart for å tegne et kart. Men det veit ikkje lillemann noe om. Hysj! 

Å finne den hytta var lengre og meir lurebakker enn både mor og MissMa trudde. MissMa har slitt litt siste 2-3km med en vond ankel, så mor har vært litt i forkant. Og når mor endelig fekk øye på hytta, da slo jubelen løs! "Eg ser hytta!!" roper mor bak til MissMa. "Snøft..." kjem det baki. "Kor langt da?" Kjem det litt mistroisk. Mor føler med ho, ikkje godt å gå når leggen verker sånn. "200-300 meter kanskje?" svarer mor i jubel. Da hører mor optimisme der bak 



Kjære Pyttbua <3 siste hytta i rekke av alle 14 hyttene som ÅST har  Etter ei natt her så har mor og lillemann fullført kravet til den røde nøkkelen,  beviset på å ha overnattet på alle hyttene  Men no inn, av med sko og sekk, og varm mat.







Det var 5 stykker ifra Tsjekkia der, og den eine bodde i Oslo og snakket engelsk. Dei var i full gang med gulvvask, fordi dei skulle dra tidlig dagen etter. Mor, lillemann og MissMa fann seg et ledig rom, og lillemann var ikkje sein med å boltre seg der han kunne 








Mor ut en tur på utedoen, og må kikke seg litt rundt. For noen fjell som er rundt her! En så veldig flott plass å ha ei hytte da. Bak der veit mor etter kartet at der skal ligge et lite, så et stort vatn. Tross vært på tur noen timer no, så kjenner mor at det kribler i føttene etter å stikke bort for å sjå over kanten 






Overfor ligger sikringsbua, bygd i 1986. Der kan mor sikkert gjemme skatten til Kaptein Krok 









Lillemann er klar for mat, og vil veldig gjerne hjelpe til med å røre i lapskausen. Han ville absolutt ha spagetti, så han har tatt med seg en boks. Det får han etter spist litt lapskaus først.













Lillemann er veldig glad i hyttelivet som dette. Han koser seg virkelig når han kjem fram og ny plass. Kikker litt ekstra på dei fremmede, og er litt sjenert. Og så snakker dei et annet språk også! Spennende...










Lapskausen inntatt, og passe på sin kjære spagetti. Stor glede og jubel da han oppdaget at der er små mini pølser i spagettien!  Da måtte MissMa berre komme å sjå, det var jo så kult med mini pølser!







Koselig middagstund/kveldsmat på Pyttbua 










Mor fekk sneket seg vekk og tegnet et kart. Gjemte det i en boks på det andre kjøkkenet. Pyttbua er 2 avdelinger, men kun eiene er i bruk no. Så var det å finne det kartet....







I kaffeboksen! Og da var det å studere kartet, og kor er skatten? På med klær og ut og leite.








Med hodelykt i handa og litt guiding, så leites det. Skatten funnet!! Og så var det hodeskalle på boksen, og stod Kaptein Krok på. Bra det ikkje var Kaptein Sabeltann sin, for han er skummel.












Så lenge skatten inneholder sjokoladepenger, så er alt i skjønneste orden. En veldig fornøgd gut kom inn på hytta stolt som en hane og måtte vise dei andre på hytta skatten. Så kunne han åpne den og kose seg  Vart noen smil og humring på dei 5 på nabobordet over skattejakten.







Første hytta mor har vært på som har legoklosser! Stor stas 











Kvelden gikk fort, og vart både skatt spising, kortspilling, og legobygging. En trebil noen har bygd som stod ute, vart med inn i leiken. En rolig herlig kveld, men du så trøtte! I alle fall mor og MissMa, lillemann har jo sovet allerede, og la seg samtidig med resten. Tok litt tid før han roet seg ned, og lå i senga og sang for mor og MissMa 










Før klokka 8 var lillemann våken. Hytta er tom, resten dro før klokka 7 på morgen. Lillemann og mor snek seg ut av soverommet, MissMa sov enda. Fram med legoen.





Ute er det en utrulig flott morgen! Knall blå himmel, ikkje en sky å sjå! Frost i og på bakken, på taket, men en så flott morgen at du nesten må klype deg i armen for å sjekke at du er våken.







Morgensol <3

Noen må virkelig klype mor i armen!!  Karitinden 1982moh som en driv kvit spiss, Høgstolen 1953moh bak i der, Pyttegga 1999moh vises dessverre ikkje, men du har Pytteggenden 1511moh til høgre uten snø som stenger for utsikten til Pyttegga. Tenk å kunne tatt på seg skoene og gått Pyttegga! Håpet var å kunne tatt med lillemann opp dit, men trur ikkje denne gangen. Drømmen er at noen en dag kan ta med mor og gå hesteskotraversen, alle 3 toppene på en runde. En drøm.... Akkurat no er det en drøm å berre stå her med dette flotte været og flotte fjella 






MissMa smiler så bredt at det snart går rundt! Mor like så. Lillemann vil berre være ute å leike og koste.














Mor og lillemann med kvar sin kost og rydder litt 














Lillemann i berre sokkene, ute med kosten og vil ikkje inn. En alt for fin morgen til å være inne. Kosten er nemlig en plenklipper! Han skal klippe gras.







Morgen kos. Kaffe, kakao og toddy. Livet er slett ikkje verst her på Pyttbua.
















Brrrrrrrum brrrrrrum brrrrrum..... klippe gras, klippe gras. Måtte få på lillemann jakke og sko, han skulle absolutt ut i graset.










En som er fornøgd med hyttelivet i Tafjordfjella  MissMa og lillemann vart att ute, og mor inn for å lage frokost.















Pannekaker med havregryn, frokost til 3, og mor serverte det ute. Hadde aldri i livet fått lillemann inn for å spise! Og kvifor sitte inne når det er perfekt å sitte ute?










Fekk ikkje lillemann til å sitte stille og spise, litt for opptatt med å leike. Men pannekaken kom inn og ned til slutt  Lage bane er veldig viktig skjønner du. Planker og stein blir fin bilbane.












Og noe lillemann har gledet seg til, banke flat blikkboksene! Mor lovte lillemann dagen før at han skulle få prøve. Var ikkje fullt så enkelt som han trudde.












Litt tung for lillemann den innretningen der også, men du store kor artig å sjå på når mor smadrer boksene så dei blir flate som pannekaker 








Sjå på dette her!!  Mor hadde så lyst til å kikke bort til vatnet, kun en kjapp lett jogg bort over kanten. MissMa ville spare føttene til heim att turen, og satt i solveggen med kaffe og lillemann. Lett jogg med jaktstøvler, og mor fekk kikke bort! Jippi! For en vakker plass!






Første lille vatnet i Nørdre Botnen. Her i elveosen vatnet blir hentet på vinteren. Putteggenden 1151moh til høgre, bak i dalen er der du kjem opp ifra Øvre Reindalen om du går den veien til Pyttbua.  Ser Storløypfjellet 1756moh med snø der baki, Høgtunga 1912 til høgre. Mor kjenner føttene berre vil vandre avgårde lengre bak, opp Pyttegga, opp til høgre, rett og slett over alt! 1 uke her hadde ikkje vært noe problem 

Mor snur seg for å springe tilbake. Et telt? Mor hadde ikkje sett det for ho var nedenfor "haugen" der det står. Der er jo paret gjengen traff på vei opp! Mor tar seg en tur bort for å si hei, og så hade. Kjekke folk som skulle opp på Puttegga. Artig å treffe på folk sånn i fjellheimen 






Tilbake til Pyttbua og i solveggen er det 2 som koser seg. MissMa med kaffe, lillemann balanserer. Hytta er låst, ryddet, kostet og alt er klart for å dra heim. Neste trist å dra når det er så fantastisk flott her no. Men det er ikkje en så aller verst mandag dette her 




Lillemann er på vei! Litt trist å forlate Pyttbua også, og den har en lang historie. Sies å være den eldste hytta til turistforeningen, og originale bygget vart bygd i 1925 som anleggsbrakke til Tafjord kraft. Kjøpt, demontert i Tafjord, fraktet med dampskip, så med tog, og dratt med hest på truger på skare snø! Som du ser, bygget er utvidet og det var i 1970. Så pusset opp i 1996. Kan romme mange også, 56 sengeplasser totalt. Men obs, hytta er stengt april-mai pga villreinen kalver i området.





Må kikke innom huset for hund og eiger også. Litt søtt er det 









Måtte ta sånn juksebilde for å vise innvendig, men det er absolutt en veldig praktisk og fin plass for 3 personer og 2 hunder  Fyremuligheter (skjult av sollyset), 2 hundebur under senga, og 3 fine køyeplasser.

Alle bygg her, plassert så fantastisk til her i enden av Puttbudalen. Mor går gjerne en tur hit en annen gang, da med Pyttegga som mål.






Lillemann er ikkje så veldig motivert for heim, men leiker seg på vei. Tar litt tid når så fine steiner må klatres på. Karitinden lyser opp bak lillemann, og mor tenker på at bak det fjellet, der ligger Veltdalshytta som er kun 2 uker siden mor, lillemann og mormor var.












Men så kom motivasjonen, og full fart på lillemann!








Veldig greitt for lillemann å gå her sjøl, han er flink sånn på sti.









Og når sånne parti dukker opp, så skal han sjøl.












Liten kar, stor verden, høstfarger og fjellene, og det er faktisk en mandag der mors arbeidskolleger sitter på jobb. Mor byttet fridag  MissMa jobber inn, og begge er skjønt enige at det absolutt er verdt å ta ri for denne opplevelsen her! Og lillemann? Han vil ikkje i barnehagen idag 






Lykkelige MissMa!  :-D Foten er god att, sola skinner, ho er på tur, ho er på eventyr!









Om ikkje full fart heile tiden, så må no det være lov å stoppe opp og undersøke naturen også. Dreper turgleden om man ikkje får stoppe opp. Ja en lang biltur heim venter, men er tidlig ute så kan bruke tid på ned turen.











Mor og lillemann, nok en gang på tur ilag. Blitt mange turer på dei to der, både hytte, telt, bålturer, rusleturer og lengre turer. Mor hadde ikkje byttet mot noe! Ja mor kjenner lysten til å kikke seg rundt, bestige et fjell eller to, men aldri ville byttet det mot å være på tur med lillemann <3








Mors flinke lillemann... lovt han matpause ved den veldig store steinen ved enden der ved elva.







Ei hand lillemann? Mor får ikkje svar en gang, ikkje lett å balansere over, så kryper over. Sta eller? Så lenge det er å klatre over og stein, så går alt.















Sukk hjerte, brist ikkje. Flott her....









Ved pauseplassen er der mange dammer. Stor glede for lillemann, litt engstelse for mor med en som sikkert blir ganske så våt. Elva renner et stykke unna, i kløfta der.







Joda, våt vart han, men så gøy han har det!  Skiva går ikkje fort inn, men etter mas og atter meir mas, så spiser han den opp. Ikkje at han ikkje er sulten, men har berre ikkje tid.














Elva Puttåa. Og kva skuer mors øyner? Jo der bak så titter så vidt Pyttegga opp! MissMa, sjå!! Fekk sett Pyttegga til slutt, på avstand.












Nedover Puttbudalen og du blir berre stående å sjå og nyte.










Artig stein med artig varde på. Her skulle lillemann bli resten av dagen, basta. Mor måtte lirke og lure, mase og til slutt faktisk berre sei at beklager lillemann men du må nok berre forlate plassen. Litt snurt og sint lillemann, trampet hardt i bakken og ropte til mor. Han kunne jo berre sove under steinen, kva var problemet? Sukk... mangel på telt, sovepose, klær og utstyr kanskje?








Går til slutt, om enn motvillig. Tar ikkje mange minuttene, så er det glemt, og han prater i vei om alt mulig igjen 








For et teppe! Heilt jamt og fint, så grønt! Lillemann måtte klatre på det, kjenne på det. Sånn var bakken ovenfor, også nedenfor. Mor har aldri opplevd så rein bakke med tyttebærlyng, som om en gartner hadde vært det og formklipt det heile.










Han er så flink å gå! Mor er imponert, MissMa også. Gått i snart 3km allerede.













Bikker 3km, og da er det en som sier han treng mat igjen. En smoothie hjelper på.








Trur føttene også var slitne, så ender opp i meisa. Han har væt så flink, og en pause gjer seg nok. 3 stykker på tur i aldeles fantastisk høstvær!







Puttbudalen virkelig stråler på en dag som dette. Er en glede å gå her, tross veit skal heilt i enden av den fjellryggen der nede.








Mor er veldig glad MissMa vart med, er så kjekt å ha ho med! Lillemann syns også det, og mor har en følelse av den dama har fått smaken på Tafjorfjella ho også. Så får sjå til neste år om det er mulig å dra til lette plasser med alle gutta.






Men kva er det som ligger på gangbrua? En flat og temmelig død øyenstikker! Mor forsøker å plukke den opp, men er så fast at den berre rivner. Lillemann henger ut av meisa mens mor bøyer seg ned. Han har mange teorier om korleis den døde. Nok et samtale tema ei god stund 











Mor ser et vepsebol i et tre, stort er det også. Begge to ser hullet inn til bolet, og ser at deler av det er ødelagt. Lurer på kven det er som ødelegg  et bol? Mor finner fleire bol i skogen, så er varmt i denne siden for veps. Men skjønner på all mauren at dette er solsiden også, for du treffer stadig på maur i stien. Men ikkje plagsomt med maur, du berre ser deg for før du setter ned bakenden 






Tja, under 20 minutter var nok pause for lillemann, no fristet å sjå på bakken, og dermed var han nede igjen. Fornyet energi ser det ut som.














Stille lillemann, kom og sjå..... mor peiker på et tre og en levende øyenstikker. Sniker seg innpå begge to, og får sett nøye på den før den letter.








Et nytt ord har sett dagens lys, kast-orang, altså etterligning av boomerang. Du har en pinne, du kaster den, og plukker den opp att. Slik skaper effektiv framdrift ser mor og MissMa, og begge passer på å legge merke til kor pinnen havner så lillemann finner den att. Krise skal mor love deg når akkurat den forsvinner, og må finne en ny. Sånn har han holdt på med ganske så lenge, og er en leik han fann på sjøl. Kaster, sier kast-orang, og småspringer for å ffinne den att. Mange ganger med triumf når han finner den på en vanskelig plass. Mor og MissMa har funnet reserve pinner, og bærer på, sånn i tilfelle han trenger en ny fin en. Utrulig effektiv leik!






Mor fann restene av et ødelagt vepsebol, og det er tomt. Ser rommene til vepsen inni, og lillemann kaller dei for soverom. Alt man kan sjå og lære ute i naturen, lærer bedre sånn enn i ei bok i sofakroken.





Mange små hyppige pauser er beste for små føtter. Ta seg litt av skatten, og en bit av annet. Om så er 5 til 10 minutter, så hjelper det på.









Varmt og godt i været, sol og en liten kar som faktisk har det kjekt på tur. MissMa er veldig kjekk å ha bak som baktropp, og ho prater stadig lillemann vekk når det er noe. Lillemann er glad i MIssMa, og mor ser han er glad for at ho er med på tur. Og når Kompis ikkje er med, så får han hele hennes oppmerksomhet også 












Stien går for det meste i tett skog, så kjekt alle gongene du får sett litt utover. Og da gjerne få sett elva du hører heile tiden. Skulle berre ønske du fekk sett fargene sjøl enn på et bilde, er så masse penere i virkeligheten enn det et bilde klarer å formidle.










Snubla og falt, og da er det en som vil opp att i meisa. Litt trøst og kos, og en kvil igjen. Hardt å være en med små føtter og skal gå 10,7 km. Da er meisa genial å ha. Neste år blir det andre turer, turer han kan gå sjøl. Korte til hytter. Da kan det ikkje bli her på Sunnmøre, for her er det litt lengde til dei fleste hyttene. Tankene er inne på Vakkerstøylen, kanskje Runde, ei inne i Erdalen i Oppstryn. Kanskje Rondane? Mor må sjekke ut det der. Om noen har ideer og forslag med Sykkylven som utgangspunkt, så berre å pipe på 











Det var da så voldsomt med bol det skulle være her da! Dette her er berre rester att, men interessant å studere.







MissMa og mor står og nyter utsikten og diskuterer. Går fint og fort ned att, nesten for fort. Vil egentlig ikkje heim, vil berre være her alle sammen. Lillemann også. Nesten synd å måtte dra fra noe som er så fint. Er jo som balsam for sjelen dette her, og dra tilbake til den hektiske kvardagen frister lite.








"Ser du meg?" spør lillemann og gjemmer seg for mor der bak. Ikkje så lett å sjå bak, og mor jukser med mobilkameraet. "Ser deg!!" Mor prøver å vri på hodet for å sjå lillemann som gjemmer seg til høgre og venstre, samtidig treffe stien. Balanse øving på det beste. Herlig er han der han sitter da, blid som ei sol og berre venter på å få kvilt føttene før ny dyst.









Tungesnyta med ur dukker opp i siden, og ur har det ikkje vært noe av på denne turen, tross høgda. Gule bjørka skinner opp, lynga gir varm farge.










Etter litt mas og venting, så var det lovt en siste pause ved klatretreet som var i dagen før. Lillemann ville ned og klatre i kvart eineste tre, noe mor ikkje heilt var enig i. Han hadde flyttet ut i skogen han og aldri fått med heim. Men alt var glemt om mor som ikkje lot han klatre i alle trær når han kom fram  Og vips så var han oppi treet 












Mestrings følelse! Klatre i treet aleine mens MissMa teiper såre føtter. Der var visst noen gnagesår 







Med siste egget innabords og litt sjokolade, er han i full gang igjen. Han har leikt seg, fått litt kos, sprunget litt, klatret, og springer fort avgårde fra mor og MissMa før dei har fått på seg sekkene. Lillemann, vent! Mor er glad ho veit at stien her er totalt ufarlig og ingen bratte eller farlige plasser her. Han forsvinner langt avgårde, han som er så glad i å ha mor innen synsvidde heile tiden. Ulikt han, men da føler han seg trygg. Her er det berre å få opp farten!










Utsikt nedover dalen, og ser omtrent der parkeringsplassen er. Flott her, ikkje sant?





Lillemann er utrulig denne dagen, og går langt over halve veien sjøl. Og kjem tilbake til ei kjent rot fra dagen før, da måtte han sjølvsagt klatre i den igjen, no ned treet også. Han skulle teltet midt i en treklatrepark han, og fått klatret en heil dag.






Ta på deg sko, og stig inn i bildet, vandre inn i et maleri i solskinn.









Gå i Tafjordfjella og nyt fargene, kikk deg rundt og la sjelen og sinnet få fred ei stund.









Lillemann har i alle fall funnet "sin" tur denne gangen, sin gledestur, og den beste stien han har gått noensinne.















Komt tilbake til veien, og med en pinne så klipper han graset, igjen. Mor merker at han er lettere smågretten no, er tydelig sliten. Snubler lettere, og skal ha pinnen framover og den huker. Han har vært på tur i snart 5 timer, og det tar på en liten kropp.










Mor kikker inn Puttbudalen, tenker at vært inn der, og forbi, langt. Skyene kjem og begynner å stenge for sola, har så absolutt fått det beste av heile dagen. Og at siste hytta på lista av 14 vart en god opplevelse og rekreasjon, tross tung meis.





Lillemann er tom, snubler i sine egne føtter, faller og er fint ferdig. Vil ikkje gå sjøl, ikkje i meisa, så mor tilbyr å sitte på skuldrene. Og det ville han!  Så med meisen på ryggen, lillemann no smilende på skuldrene, så tar gjengen siste metrene tilbake til bilen. Han har imponert stort! Hadde aldri trudd han skulle gå så langt sjøl, om enn slakt nedover. Stien er så barnevennlig som det er mulig å få det, og alltid vært noe å funnet på eller sjå på.










Tilbake ved brua ved parkeringsplassen. Ser oppover elva, og tenker at nok et eventyr her er over. En plass mor godt kan komme tilbake til. Det er så befriende å være ute i naturen, ingen dekning, ingen mas, frisk luft, flott natur, og tross tung last så senker du skuldrene.



Lillemann er med en gang i leik med bøtta og spada, mens MissMa strekker ut føttene. Ser du det gliset der på ho? Det er en stykk meget fornøgd og lykkelig dame!  Mor vet ho trengte en liten vitamin innsprøytning, et avbrekk og et oppløft i kvardagen, og det fekk ho absolutt no. Ønskene , planene og innsatsviljen er allerede satt for neste år, og dama er motivert for meir tur som dette. Flott jobba MissMa!
Og lillemann, han har vært aldeles fantastisk! Han har fått opp i meisa når han har bedt om det, gått masse sjøl, vært egentlig veldig blid, og mor har kun måtte vært litt hard og bestemt 3 ganger på 2 dager. Syns det er meget bra for en på 3 år og en så lang tur. Han ønsker seg den Turborev bamsen til Turistforeningen, og mor trur ho må få kjøpt den som premie for han har tatt alle 14 hyttene ilag med mor, han fortjener den virkelig. Og når det gjelder den røde nøkkelen, mor må få sendt avgårde en mail til Ålesund-Sunnmøre turistforening snart 



Bloggene og beviset for å ha overnattet i alle 14 hyttene:
Vellesetra   1 natt   2 natt
Runde fyr   1 natt  2 natt
Tyssenaustet  1 natt
Reindalsetra   1 natt  2 natt
Jakobselet      1 natt
Veltdalshytta   1 natt
Fieldfarehytta  1 natt
Tøssebrobu  vegg i vegg med Kaldhussetra  1 natt   2 natt
Tjønnebu     1 natt
Vakkerstøylen   1 natt
Puttbua
Patchell   1 natt
Standalhytta  1 natt
Danskehytta   1 natt



Kart over kor du skal for å komme deg til Pyttbua