Mor hadde en lavo leir stående i Eventyrskogen før, og det begynner å bli en god stund siden no, noen år faktisk. Så no hadde ho lyst til å sette den opp en plass igjen, en plass den kunne få stå i fred også. Ikkje vondt meint om menneskeheten, men ting får sjelden stå i fred om det blir oppdaget, og en lavo og en lavoovn er sikkert mange som kunne tenkt seg, eller bli ramponert. Dessuten så står det i allemannsretten at slår du opp telt eller noe i meir enn 2 dager så må du spørre grunneier om lov. Så kor får den stå uoppdaget eller nærmest i fred, for det er folk over alt å tur (noe som er positivt altså) og en grunneier som syns det er greitt at der er en leir. Og heller ikkje så veldig langt å kjøre til for å gå opp. Etter litt tenking og minusgrader på vei, så pakket mor lavo, lavoovn, pulk, ved, spader osv og tok med gut. En ide om en plass mor er glad i, en grunneier som hennes bror, og en plass der er veldig lite folk. Kom til å bli tungt i snøen å dra pulken opp, men det er no eller alt for lenge til. Gut trakk seg og endte hos Mormor og Morfar. Men leir vart det, tross mor måtte på kne for å komme seg opp. Og påfølgende tur ilag dagen etter med Mormor og gut for å bære opp ved og fyre opp og lage lunsj. Lavo leir, endelig!
Mor parkerte og var ut med pulk og lastet opp. Satte klar trugene og sekken. Gut skulle komme ut av bilen for å gå, men ombestemte seg, han ville ikkje bli med likevel. Mor ser oppgitt ut på gut, men han er bestemt. Å pakke alt i bilen igjen kom til å ta tid, og lavoovnen veg omtrent 10kg og er størrelse på. Så pakerte pulk med oven, heiv alt annet inn i bilen, og kjørte gut til Mormor med hurtig avlevering.
Da var det å prøve igjen, og sjekket pulken at ovnen fremdeles lå oppi. Heldigvis! Denne ovnen her er super å ha i en lavo, uten tvil, og er super til matlaging også.
Der er trakka litt opp dit mor skal, så litt bedre enn dra pulken i uberørt snø. Mor kjenner med seg sjøl at det nok blir litt tyngre enn ho frykta.
En ting ho er glad for så er det at ho har truger. Uten dei så hadde ho hatt null sjanse i snøen, eller ta spenntak for å dra pulken. Trugene her har meget godt grep, pluss tagger rundt nesten heile trugen, og mor liker dei virkelig.
Mor kjenner godt at ho ikkje er trent for dette lengre, tung belastning forsvant da ho sluttet å bruke bæremeis på tur med gut. Gad posen med ved er oppi pulken og ikkje sekken. Barnepulken kjem ho aldri til å selge, fungerer perfekt som transportpulk når skjerm og sete var tatt av.
Ho skal berre opp der, og litt til stigning, og lurer på kvifor ho valgte her og ikkje en lettere plass? Stadig tuer som pulken er for bred for, små trær i veien, kant som den skal over. Ei utfordring tar ho vel?
Pustepause! Mor kikker bak og strekker ryggen. Fatter ikkje dei som drar svintunge pulker over store avstander, oppover, mot poler, krysser Grønland der utfordringene er mange. Kva dette her veg? 25kg lasten er tru? Sekken veg 20kg, så ho sender seg sjøl en håpløs tanke, og en beundringstanke til dei store polfarerene. Positive er at det blir et meget bra og jamt spor etter pulken, lett å få opp gut på neste tur ;-)
Trekker inn pusten, krummer ryggen, og trekker på gjen, opp der og til høgre. Dette skal ho klare!
Veit du, det var et nesten jubelrop da ho kom seg opp kanten og det vart slakkere. Resten blir greitt, kneika er over og mor tar en pustepause. Den der har satt seg fast mellom tuer, spaden stakk ut og satt fast i et lite tre og måtte ta av draget for å gå bak og løsne den, mor har snodd seg i omvei for å få den med pga draget har lengde og du må ta lastebil-svinger, og på verste kneikene gått ned på kne for å få nok krefter til å dra den over ei tue. Mor er temmelig rød i toppen, og innser at sterk, det er ho ikkje. Det er en trist innrømmelse å måtte gjere.... hjelp lite å skylde på forkjølelse, småfeber og tett nase, er bere å innse at den styrken ho en gang hadde er borte.
Videre opp dalen er det et par åpne bekker enda, er en våt dal dette og litt myrete, så skal en del frost til før alt frys til.
Dalen ender oppe ved ei myr, målet til mor. Der oppe ligger en plass mor finner freden, der du ikkje ser noen hus eller vei, kun fjell og er som borte fra alt og alle. En lukket verden på en måte om du skjønner.
Tok litt tid, men der er myra, den flotte myra med dei flotte små furutrea. En eller annen plass her håper mor å finne plass til lavoen, men helst ikkje midt på myra.
Og no kjenner mor kvifor ho ville hit opp, dette er plassen ho liker seg, og ha leir her må da berre bli perfekt? Glemt er slitet opp, og kjenner at smilet er på plass.
Av med pulk og sekk, så trakke seg rundt etter en egnet plass. Ikje så lett når det er en 8-10 mannslavo med en diameter på 5m som skal ha en flat plass. Akkurat her mor står, kanskje det går her. Berre å hente pulk og sekk og begynne å grave.
Etter en del spading med turspade, så trur mor at sånn omtrent størrelsen. Det vil fort vise seg når bretter ut lavoen. Det tok lengre tid enn ho trudde, virkelig, og er litt glad for at gut ikkje vart med likevel.
Sukk.... er slett ikkje berre berre å få opp lavoen, hadde gravd litt for lite, men berre litt, og grave hull til strammesnorene også. Få på plass litt presenning og ovnen. No skulle det være klart for å bruke plassen i alle fall :-)
Kan ikkje annet enn å smile, tenke at alt slitet med å dra det opp, spa, og så få opp lavoen. Glad MrJ kom trakkende når lavoen skulle settes opp og hjalp til :-) Men no er mor glad inni seg, og det føles riktig å være her en stund <3
Da er det berre å trakke seg ned att og hente gut med omtrent tom pulk og sekk på slep. Meir skal bæres opp, men det er ikkje før i morgen.
Dagen etter skal det bæres opp ved, en masse ved som Morfar har kløyvd og laget til, passelig kort til lavoovnen, og lange tynne som går under bakerovnen. Gut er rett på snøbarene for å leike seg.
Mormor er klar, med sekken sin full i ved og litt lunsj, og venter ilag med mor på at gut skal bli ferdig med å leike.
Sporet er no så fint at gut trennger ikkje truger for å gå, dei voksne må, så han koser seg på den måten.
Tru det eller ei, men det er faktisk litt sol! :-D den er savnet den, og deilig å sjå den litt enn berre ut vnduet på jobb.
Gå og gå, er et begrep. Krype fungerer også. Han har ikkje all verdens motivasjon når det skal gåes til et mål, eller oppover, så er berre å bruke tiden.
Krype litt her, sitte litt der, skli litt til, og hoppe litt. Tar tid.
Mor og Mormor er tålmodige og venter og prater med gut når han skal fortelle noe viktig, eller noe han oppdager.
Klatre litt også, viktig det må du huske. Kom seg opp, men kvisten knakk og han deiset i bakken. Lattermildt, for snøen er myk å lande på.
Du hører ordet "sliten", men det gjelder ikkje om det er en bakke som skal forseres utenom stien. Merkelig dette der......
Ikkje slitsomt å klatre i klatretreet sitt heller, like merkelig. Men han koser seg da i det minste.
Men tok ikkje lange stunden før han slengte seg nedpå snøen igjen, og tok en 20 sekunders pause, for så å ta att Mormor.
Så fekk han gå fremst, for å sjå kven som såg lavoen først, og da var det slutt på noe sluntring eller klaging, no var det litt jakt. Og han har sett toppen av lavoen, og er på full fart bort.
Bort i skogkanten står den så fint for seg sjøl blant dei små myr-furuene, og glemt er sliten. No skal han inn og sjekke.
Til og med litt solstråler får dei, tross er på en bortgjemt plass. Hadde vært godt å fått sola, men kan ikkje få alt heller. Vakkert når får sola gjennom skogen på denne måten.
Mormor som har trakket her i mange år, og dette blir første gang ho kjem hit at det står noe her. Håper ho bruker den sjøl mens den er her. Mormor er den mor alltid har gjordt annerledes turer med, sprø innfall, eller utfordringer. Og dei korte kvardagsturene som betyr så masse. Har hatt alt for lite turer med ho i det siste, og håper at det snur snart.
Gut vil inn å sjekke lavoen han har hatt mange netter i, heile året rundt. For han er denne her noe som alltid har vært i hans liv, så det å ligge på hytte, telt, lavo eller noe byr ikkje på problem, han er vant med det.
Fått fyrt opp i ovnen med den medbragte veden, og han er mest fascinert over fargene på pipa. For med årene har den blitt oppvarma mange ganger og fått farger som lilla, rosa, blå, grøn, oransje. Gult også, hevder gut og kikker godt etter. Den blir varm, så er berre å passe fingrene.
Tar litt tid for at ovnen blir så varm at du kan steke mat på den, og så skal mor pakke ut diverse også, så gut går ut og leiker seg. Perfekt å lage hus med rom i snøkanten, og fantasien er allerede i gang den.
Måtte sjekke ut trea i området også. Små og søte, men dei egnet seg dessverre dårlg som klatretrær. Sjøl om dei er små, så er dei gamle, veldig gamle sier han, og går heller tilbake til snøen.
Siden mor hadde glemt å ta med spade, så brukte ho truga til å grave ut et rom til ut. "Dette her kjøkkenet" peker gut og skal forklare mor skapene som er der. "Det der er kakerommet." peker han, og mor putter inn snøkaken som dei hadde pynta.
Mor kjenner ho blir varm om hjertet der ho står, er akkurat dette ho hadde sett for seg: lavoen, plassen, og gut som leker. Mangler berre soveposer og være her for natta, så hadde det vært perfekt.
Inne i lavoen har Mormor satt seg på dei to saueskinnene sine. Skikkelig villsau som varme godt, og ovnen har begynt å få opp varmen. Blir ikkje så varmt inni sjølve lavoen, for dei har døra åpen. Hadde dei lukka så hadde der blitt varmt. Mor lurer på å ta med seg hjorteskinnet sitt neste gang, må vel varme litt det også?
Gut som har bestemt menyen, egg og pølser, og han ville stå for kuttingen av pølsene. Mor ville steke den heil, men han insisterte på kutte den i skiver. Laget et provisorisk stablebord for å sette den varme stekepanna på, og den vart forfremma til kuttebord også.
Enkelt, men greitt da, egg og pølse, og du kjenner lukta i nasen og hører knitringa av veden som brenner. Mor er ingen bra kokk på kjøkkenet, men det er her ho koser seg å lage mat.
Samarbeid, en viktig ting på tur, og skaper stemning og samhold. Ikkje minst det å få være delaktig i matlagingen syns gut er kjekt.
"Toddyen snart klar?" undrer gut på mens Mormor held koppen og får vatn ifra vanntanken til ovnen. Kjekk måte å varme opp vatn når du likevel fyrer, og ikkje i veien mens du lager mat.
Mormor hjelper gut med å få pølsebitene og egget oppi en kopp, litt lettere å spise ifra.
Han spiser bedre her i lavoen enn heime, faktisk! Rart dette med at mat er bedre ute på tur? Sånn er det berre, prøv sjøl, så skal du få sjå ;-)
Fortjent dessert, en Sjokoklem, og er fornøgd med den. Han lurer på om det er den han gravde opp på skattejakt en gang, men mor lover at dette er en annen, mor sin.
Etter mat så ruslet dei seg en tur, sjekke noen spor etter folk. Mormor og mor må ta på truger, gut går greitt på snøen, lett som han er. Du kan tru mor på at det gnir han inn også, at mor er for tung. Det er ifra sine nærmeste man skal få det....
Mormor kjem seg lett opp kanten med sine meget fleksible truger, gut klatret opp som ingenting.
Og lett som ingenting hoppet han ned att også, og med en frydfull latter deiser han ned i snøen, kravler seg opp att, og klatrer opp kanten igjen.
"Sjå Mormor!!" roper han og hopper utfor en ny plass. Artig å leike i snøen når den er så myk å hoppe i.
Oppå kanten kikker mor på utsikta. Det er så fredelig her oppe, deres lille paradis i bygda her, og håper dei kan ha det sånn noen uker framover i fred og ro.
"Kan eg hoppe igjen?" spør han så fort han kom seg opp. "Selvfølgelig kan du det" svarer mor. Ser du lavoen bak der? Ligg fint til, ikkje sant? :-) Perfekt syns mor, så lenge myra held seg frossen.
Det er uten tvil en gut som har det utrulig kjekt, han hopper, aker, og er meir feil vei enn noe annet.
Mormor står nede, mor oppe, og gut er lynrask opp og ned bakken.
Til slutt vart mor lei av å stå stille og gut ha all moroa, så av med trugene og aker ho også! Det syns gut er enda kjekkere at mor også er med. Alltid meir gøy å ha noen å ake med enn aleine. Vart mange runder på dei, så mange runder at snøen nesten vart skrapt av
Latteren høres godt der han hopper i vei og aker. Dei vart værende att i bakken mens Mormor labbet seg en tur for å finne "ugla" si, en tre rot og sjekke bålplassen.
No har ikkje mor med rompeakebrett, og han ville prøve truga. Mor forklarte at kloa under ville bremse opp og han ville flyge av. Men han skulle no få prøve sjøl, sånn dei lærer. Kva trur du skjedde?
Truga gjorde jobben sin, og han for avgården som en ball i snøen, og truga stod att bom fast i bakken :-D med latterutbrudd og snø alle veier gikk han med på at truger egner seg dårlig som akebrett, men gøy var det!
Da var det bedre å berre finne nye snøhauger og hoppe.
Mor ser utover området, stille, heilt stille, hører kun gut. Det er faktisk rein luksus etter så kortrest tur og ikkje høre andre lyder enn dei.
Mormor har ikkje komt tilbake etter sin vandretur heller, og dei går over myra tilbake til lavoen.
Gut leiker seg når Mormor kjem fornøgd på trugene sine, mor er på rekogniseringsrunde etter bålved.. Det er egentlig berre å pakke sammen for dagen, snart mørkner det også.
Sjøl om dei brukte litt tid på å pakke sammen, så var gut ikkje ferdig å leike. Mormor og mor venter, og venter, så venter dei litt til. Ikkje så kjempe motivert for å dra dit, men når først er der så har han null lyst til å dra heim att. Høres det kjent ut??
Han måtte lage ferdig kunsten sin først, lage en mann i snøen. Han har sett på youtube videoer der dei bygget sandslott og kunst, og no skulle han det samme i snø. Det kjem til å bli krise når noen trakker på det der, mor berre veit det, men blir uunngåelig når det er rett utenfor åpninga.
Han vart på en måte ferdig, og lekte seg på vei ned. Kaste eg ned og lage figurer, ser ut som engler? Lage to, slik dei er ilag.
Ned går det fort, slenge seg nedpå litt, så springe, og praten går ustanselig.
Og så fort det vart litt brattere ned, så rullet han i vei. Mor lurer på kor langt han klarer å holde på?
Han ruller i vei uten stopp, forlengs, baklengs, sidelengs og veier mor hadde blitt småkvalm. "No ser du gut kor lurt det har vært å gå på turn, kan du teknikkene." sier mor og han er enig rullende.
Ser du den lile blå prikken nedi der? Han har rullet noen hundre meter allerede, og han rullet faktisk heilt ned att. Mors indre gyroskop hadde tatt kveld for lenge siden, er vel sånn å bli voksen og gammel? Rart å tenke på at den dørstokkmila skal være så vanskelig, men likevel ha det så gøy når han er på tur? Får håpe det er lettere å få han med opp til lavoen neste gang, for da skal dei ha med seg ei frøken på mattur ;-)
Tusen takk til Morfar for perfekt ved til G-stove ovnen, og tusen takk til Mormor for hjelp av bæring av ved, og superkjekt selskap <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar