Etter at mor, lillemann og mormor var på Runde fyr i fjor høst, så har det alltid vært snakk mellom alle 3 om å dra tilbake. Var noe med plassen, atmosfæren, landskapet som gjor virkelig inntrykk. Trivsel rett og slett. Lillemann husker der også, og var veldig enig i å dra tilbake. Så var det å få anledning da, og vær. Vær har ikkje vært det beste i det siste, og regna kvar eineste dag ganske lenge no. Om sol på dagen, så er der regn på enten morgenen, eller kvelden. Men ei helg dukka det opp anledning, og meldt litt regn søndagen. Den tar vi!! Og med glede og forventning så dro 3 kløveret tilbake til Runde.
Rundefjellet... Mor ser veien opp ifra Goksøyr som snirkler seg opp fjellet, før går over til sti. Der går sti tvers over fjellet, eler langs kanten på venstre siden, eller langs kanten på høgre siden. Du må gå over fjellet, så ned att for å komme til fyret, som ligg på Kvalneset. Link til første gang var på Runde fyr en sein høstdag her Første gang på Runde fyr
Allerede på den store parkeringsplassen så vart lillemann betatt av havet. Det er jo så stort er ute, og mange fugler. Og så kjenner han seg att! Han gikk jo alle steinene sist han var her.
Lillemann er litt sløv etter en veldig lang biltur på noen mil, pluss 2 ferger, og trenger å kvikne til litt. Derfor så starter turen med å utforske grøftene, og klatre litt i berga der. Og skal man ha akkurat DEN løvetannen oppi berget, så må man berre klatre opp også.
Og ankrene ved Goksøyr camping er ikkje så lett å passere uten en nøye kikk. Og dei var kjempe store! :-D
Motivasjon og framdrift på lillemann var å sjå på alle blomstrene i grøftene, snegler, klatre diverse små berg, sauer, og leite etter brennesler. Han har akkurat lært at du brenner deg på brennesler, og kikker derfor etter planten.
Når du kjem til veien opp til Rundefjellet, så starter den med en god samling med skilt. Veldig greitt med angitt ca minutter du bruker til en plass.
Et stort skilt forteller deg litt om fjellet før du tar turen opp :-) Runde er først og fremst kjent som Fuglefjellet, med lundefugler. Men her er til sammen over 100 000 hekkende par av forskjellige fugler. Sesongen er ikkje heilt i gang enda, så veldig masse fugleliv forventer mor ikkje å sjå.
Veien opp starten er asfaltert. Med så mange folk som går her kvar dag, så er det stor slitasje på bakken her. Veldig grei start da for små føtter.
Et lite kvernhus står så fint til rett ved veien opp. Samtlige unger som kom imot, var innom. Lillemann husker at han var der "igår" som han sier. Alt som har vært, om det var går, 3 uker siden, eller et år siden, er "igår". Men han måtte en tur over brua da ;-)
Asfalten tar slutt når du kjem opp på kanten, og et stort område åpenbarer seg. Rundefjellet med heier.
Der nest møter du 2 porter som slipper deg inn på sauenes beiteområde. Sauen er ikkje oppe enda, sikkert ikkje nok mat i graset enda, for noen av dei går nede. Men lillemann er veldig glad i porter! Og han skal åpne og lukke sjøl, og helst være først.
Han har allerede fått øye på port nr2, og har komt over den kneika med å sei at føttene er slitne.
Siste port, og det er kun fjellet att. Lillemann veit at han må over fjellet for å finne fyret, men skal bli spennende å sjå kor langt han orker å gå sjøl. Vart en veldig tidlig morgen på han, og en sløvende biltur.
Stiskille, og kor gå no? Lillemann prøver å lese skiltene, men er ikkje lett når du berre er 3,5år :-) Stien til høgre lille venn.
Det er litt morsomt med sånne små bruer, og mor har sagt at der er bygd ei kjempe lang og spennende. Litt motivasjon med å finne den.
Noen bruer har blitt litt gamle og godt brukte. For en liten er det berre gøy med noen brukne planker, og da gjerne putte en fot ned i.
En virkelig flott dag å være her på Runde. Men ser at skyene er lave i fjellene innover, og det lovte regnet i morgen, nok er på vei.
Men noen bruer til vil han klare da, dei er jo så kjekke å gå på!
Men til slutt så får mor beskjeden om at føttene er slitne, orker ikkje meir. Dermed opp i bæremeisa med lillemann. Han har faktisk snart gått halve strekninga sjøl. Vinden tar seg opp også, det dårlige været som er på vei inn.
Siden det ikkje er så lenge siden var her sist, så er det ingen hensikt i å gå heilt ut på kanten heller, og planen er å gå tilbake på høgre siden av Runde, og få med klippene. Så mormor finner stien som går tvers over myra, og rett opp. Snarvei!
Vakker kvit myrull, i kontrast til det litt fargelause graset enda.
Ser en masse kvite fjær her og der i graset, og lillemann har fått ei stor fin ei. Men dette her, den mangler nok alt sammen. Lillemann lurer på kva det er, og mor forklarer at det er nok beinene til en fugl.
Framme ved kanten, før opp på "toppen". Får utsikt til Runde fyr, altså du ser ikkje sjølve fyret, berre dei andre bygningene som er der. Må opp fjellet, over og ned for å komme dit. Lillemann kikker bort, og skjønner at det er lite stykke att. han sitter i meisa og peiker og spør.
Og når han ser skilt, så vil han vite kva som stå der. Mo prøver å skygge, slik at mor klarer å lese det. Her skal det da bli masse fugl om litt, en heil haug med toppskarv. Akkurat no, meget stille her.
Først skal mor opp der.....
Vart litt vel vindfullt, og mor lurer på om lillemann vil ha taket sitt. På kanten her tar vinden godt, og da er det greitt han har litt le. Momor har på han dei tynne ullvottene, og hekter fram taket.
Sånne driv kvite fjør finner du over heile Rundefjellet akkurat no. Mor har fått lillemann si, og spør om han skal ha ei til. Intet svar. Hmmm... han har vært stille dei siste 2 minuttene, best å kikke bak.
Oi da! Det tok under 5 minutter det der, så sovnet han. Snakk om å være sliten liten kar på tur! Er nok den litt for tidelige morgonen som gjorde utslaget.
Da er det berre å nyte resten oppå her. Ikkje meir oppoverbakker. Da er det berre å finne dei bruene som akkurat er bygd her, altså gangbruer for å verne landskapet. Blir ganske så slitt her med så mange som går her.
Der er dei! Synd lillemann sover akkurat no, for dei der hadde han absolutt bedt om å få gå sjøl. Men han sover.
Lillemann er litt stor no, og bikker framover i meisa når han sover. Mormor finner ei løsning, jakka til mor. Knyter den som en fatle rundt meisa, og held lillemann oppe.
Vindfullt men gøy! :-D Mor syns dei gangbruene her vart utrulig flotte! For et arbeid som er lagt ned her altså. All stein og materiale som er flydd inn med helikopter, betalt av Fylkesmannen, og så arbeidet gjordt på dugnad av ÅST. Skal bli meir også, og lage til slags trapper med stein.
Er berre så flott her ute ved havet! Mor elsker lyden av bølgene, det vide synet, lukten av sjø, og den frihetsfølelsen du får av å være her ute. Er så fritt! Om meir vindfullt, ja, men du store kor deilig det er å oppleve andre plasser enn kun heim området. Og den litt større øya der ute, en annen favorittplass til mor, nemmlig Gødøya med Alnes og Storhornet <3
Og der er Runde fyr!! :-D Flotte plassen! Mor og mormor har gått over gjerdet for å komme ut på utkikksplassen. Sjå ned, før begynne på den bratte stien ned. Kvalneset heiter det her, og Runde fyr er et av 80 fredede fyr i Norge. Er Kystverket som eiger det, men DNT leiger fyrvokterboligen som DNT hytte. Heilt ærlig, det er veldig godt å stå her igjen og sjå ned. Ofte så går du en plass, og du går ikkje opp att fordi vært der og andre eventyr venter. Men hit, hit ville mor tilbake.
Over gjerdet igjen, for å gå stien ned. Fremdeles en sovende lillemann i meisa. Alt han går glipp av altså.
Litt av et arbeid å legge steinen på plass her. Takk for alt arbeidet frivillige har gjordt, både for å verne landskapet, men også enklere å gå.
Porten att, den som held sauene unna sjølve fyr området. Tydelig at du no entrer ÅST sitt område her. Og 2 tomler opp for ÅST som gr folket dette tilbudet her!
En lang nedoverbakke i vente. Håper lillemann gjer som sist, og våkner ved fyret.
Fint rekkverk å holde seg i på vei ned.
Lillemann begynte å våkne i det samme mor satte foten på Runde fyr, men gikk ned til fyrvokterboligen for å få han våken. Der vart mor og lillemann møtt av en flott kjempe! Bamse heiter den, og er hunden til dei som er verter her.
Lillemann? Våkne no? Sjå store hunden som er her, og du er på fyret no.
Godmodige Bamse var veldig spennende for lillemann. En rolig, godlynt og snill hund. Og så store labber! 56kg med snillhet på 4 labber, og bærer navnet med sitt rette.
Lillemann sine første ord da han stod på trappa, og kikket på døra "Her va ej igår!!" Han kjente seg att! Og sprang inn på kjøkkenet, og kikket seg rundt. Mor såg ansiktet lyste opp i glede og gjenkjennelse :-D
Han tar runden med det samme, som for å sjekke at han husker rett, og får å bli kjent. Det soverommet der husker han. Et stort rett ut kjøkkendøra, og du må gjennom det for å komme inn til neste soverom, og opp på loftet. Ikkje akkurat det mest private rommet her.
Så inn på det rommet skal ligge på denne gangen, og som egentlig skulle ligge på sist. Lillemann husker musa som var her! Han stod på kommoden, mens mor forsøkte å fange musa som sprang på gulvet. Mor lover den er borte no, og at han skal få ligge øverste køye.
Der var hullet musa kom seg inn på rommet. Kommoden som stod der er flytta, og hullet att spikra. Lillemann sjekker at klossen er fast over hullet.
Litt sånn megler juks dette, panorama av kjøkkenet, men så ser du at et er et veldig greitt kjøkken også. 2 komfyrer, mikro, kjøleskap, 2 små kjøkkenbord, og ok med benk. Døra til venstre er 2 stuer, og fleire spiseplasser på langbord med benker. Og inn til soverommet som gjengen skal ligge denne natta.
Og der er lammet! <3 Ser lillemann omtrent smelter ved synet av lammet igjen. Den holdt lillemann på heile tiden sist var her, og sov med det. Lammet får hilse på Mammut ifra Speidersport, og lammet blir lagt beslag på for resten av oppholdet. Dette kan bli vanskelig når han skal dra igjen :-P
Og veldig viktig å tenne lyset i fyret igjen. Det var hans jobb sist også. Ser han syns det er godt å kjenne seg att, og ser han koser seg.
Utedo med aldeles flott utsikt :-P
Mor trekker inn pusten.... tilbake, endelig! Og nyter synet av det demonterte fyret, og kull og vedlageret. En sånn egen ro her ute, slags fred. Ingen dekning heller, og du er berre til. Vind gjer ingenting, hører liksom til her ute ved havet.
Lillemann i vinduet og vinker til mor. Han har det godt der han sitter :-)
Og så fram med den kvite fjøra hans. Så gøy man kan ha det med ei fjør! Sjå kor høgt lillemann og mo kan blåse den.
Ei kjempe fjør! :-D Der henger noen veldig store fjør på stueveggen på et bilde, og den vakte stor begeistring hos en liten. For en stor fugl den må ha tilhørt! En ørn kanskje??
Lapskaus til middag er kjapt og greitt. Både mor og mormor har med skiver og pålegg, men kjøpte hermetikk til middag. For å bære minst mulig. Meisa er tung nok, og har ikkje all verdens til plass.
Ut en tur og undersøke området. Kan jo ikkje sitte inne når man først har komt hit. For no er gjengen aleine, men rekner med at det kjem fleire etter kvart. Tenk at her har det bodd familie også, faktisk 2 familier også.
Så noe som barn kan syns er litt kjekt, gå inn kjelleren, opp trappa, og lukke opp døra. Da kjem du inn på kjøkkenet! :-D Rett ved et eine kjøkkenbordet også. Nesten som en hemmelig inngang.
Ute gjen, og lillemann opp trappa på det gamle fjøset. Gammel historie på denne plassen her, skiltet viser 1826. Og ja, med det samme, utedoen er på baksiden av fjøset.
Om ikkje masse blomstring her enda, så er det ikkje noe i veien med mangfoldet her ute i floraen. Mor ser mange forskjellige planter, men savner ei blomsterbok inne på hytta. mange fuglebøker i hyllene, og turbøker, men ingen blomsterbok. Men en blomster er i manko her, ingen kvitveis! :-P Ikkje sett en eineste kvitveis på heile Runde, ikkje ved bilveien en gang. Kvitveis som mor finner over alt, men ikkje her.
Men er jo vakkert her ute da, og inni mellom et glimt av sollys.
Opp på Kvalen, og sjekke ut restene av fyret som var en gang. Bygd en gang på 1850-talet, og står ganske så værhardt til. Hadde lampe og fyrlinse, og var 27m høgt. Toppen vart kappet av etter endt tjeneste, og står en plass i trøndelagen. Det tjeneste var slutt i 1935, og det fyret som står idag, tok da over. Mor ser at trappa fremdeles er like usikker, men kjem no seg opp alle sammen.
Tenk deg en høg flo dag, skikkelig ruskevær, du går over den gangbroen, og bølgene slår inn i denne kløfta her. da føler du deg ganske så liten. No er det berre fint å gå her. For et slit det var før i tiden, være fyrvokter var nok ingen lett jobb, eller farefritt.
Bra med vind, men lillemann vart stående å berre speide utover havet. Så uendelig det er. Han spør mor om havet, kva er der ute, kor drar båtene, kor skal havet? Så masse for en liten å forstå.
Ikkje store plassen dette her, med tanke på at her en gang var 2 bruk, familier, guvernanter, tjenestefolk, assistenter og husdyr. Korleis i alle dager fekk dei plass? På denne lille plassen. Mat til dyrene, mat til seg sjøl. Og med tanke på den fyrvokteren som hadde 8 unger, gir mor lettere angst med å passe på dei i det litt ville kystlivet her. Bergene og fjøra er ikkje akkurat leike vennlig aleine.
Lillemann kikker inn. Sist var det ikkje mulig å gå inn det gamle fyret, men no manglet det noen planker. Lillemann vil så gjerne inn!
Så kult!! utbryter lillemann og kikker seg rundt. Kun gelenderet til trappa opp henger att.
Lillemann syns det var litt stilig å kikke opp på himmelen, men glad han ikkje skal ligge her inne, regnet hadde jo komt rett inn! Men grei plass å søke ly når det blåser sånn utenfor.
Lillemann er så stolt over å være inne i fyret, at han roper på mormor, og nekter å gå ut før ho har sett han. I vinden og bølgebruset, så hørte mormor han ikkje. Men fann han til slutt. Da vart han fornøgd, og gikk ut.
Kikker rundt på berget, og ned i en stor dam, i ei kløft, der flyter det noe rart. Måtte undersøkes... det viser seg å være en cherry tomat der massevis av tanglopper hadde spise fest.
Lykke er å få klatre sjøl på berg og utfordre seg sjøl.
Lillemann som har vært litt skeptisk til sterk vind det siste halve året, står no og har armene ut og later som han flyger i vinden!
Ned til havna for å kikke også. Spennende plass, men mor nekter å slippe tak i en liten som vil ut på kanten og sjå på sjøen.
Litt vanskelig å forestille seg korleis det var å bo her og være fyrvokter på en plass som dette. Første fyret vart satt i drift i 1767, og da bodde det her fyrvokter i 235år, fram til fyret var automatisert i 2002. Mange bygninger også. 2 fyrvokterboliger, et fjøs, et kol og vedlagerhus, ei smie, og et naust. Må ikkje glemme fyret, og restene av det gamle. Når fyret vart automatisert, så gjor åsT avtale om å leige det, og da den nyeste fyrvokterboligen som ÅST hytte. Fyret og området er fredet etter Kulturminneloven.
Om ikkje enkleste sjøkanten å leike seg i, så er der diverse å finne ;-) fungerer fint som ball, for tross hard så spretter den bra, og lager en heil masse lyd.
Mor ser over til Godøya og Ålesund. Ikkje noe oppløftende vær som er på vei, ser knapt land der borte. Heime regner det no, garantert!
Må no sjekke ut litt av bygningene, og inne i fjøset finner du hunderommet. 2 bur som hunden kan sove i for natta.
Lillemann ville veldig gjerne sjekke ut fyret han, og banke på døra, berre sånn for sikkerhets skyld om noen var der.
Mormor er litt stille. Ikkje negativt stille, men ser ho koser seg og nyter bølgene. Veit ho elsker lyden av bølgene, sjølukten og veit at når natten kjem og vinduet er åpent, så kjem mormor til å sove som en stein. Bølgelyd som vuggesang.
Om ikkje fyret er åpent, så syns lillemann at det var kjekt å besøke det. Sitter og ser utover havet, peiker på båter langt der ute. Glad gutt!
Fyret er bygd oppå samme plass som det gamle kolfyret stod, og er den første plassen her nede et fyr stod. Kolfyret var bygd i stein i 1825, og vart slokt i 1858, og dermed tok fyret nede på Kvalen over.
Runde, kjære Runde. Fått en plass i både mors, mormors og lillemanns hjerte <3
Et lite tips, ser du den grashaugen der? Akkurat i svingen på veien opp til fyret. Der ligger en bunkers. Kjekt for unger å undersøke. Ned dit med lillemann! :-)
Tenk på alle dagene, månedene soldater satt her og holdt utkikk her. Flott utsikt da, men rekner med det ikkje var en fornøyelse å være her heile tiden. Mor tenker med litt tristhet på dei som var her, men klarer å glede seg over å være her sjøl, men da på meeeget frivillig grunnlag :-P
Lillemann husker ikkje denne, for har vært i fleire før han. Og leiken går lett på denne plassen, der han svinser fram og tilbake, ut og inn fortere enn du rekker å tenke deg om.
Ohoi der alle sjørøvere!! Lillemann er sjørøver og speider etter sjørøverskuter.
Brøøøøl til mormor!! Fornøgd lillemann et kjapt brøl til mormor som er utenfor vinduet på bunkersen, før han forsvinner igjen.
Vind og regn, om han vil ned att til hytta?? Gal du! Her er det berre å holde ut. Mens gjengen er her, så kjem det fleire folk ned fjellet. Deri blant en familie. Kanskje noen lillemann kan leike med?
Inne på hytta igjen, og det viser seg at det var 2 jenter på 6år og på 3,5år. Frøkna er like gammel som lillemann, og dei to fann utrulig fort tonen. Og dermed så gikk praten i eitt, og leiken var aktiv. Dei hadde det så kjekt, at Frøkna vart att inne hos oss da resten av familien skulle ut en tur i ruskeværet og kikke seg rundt.
Mor blåste seg nesten svimmel i fjørblåsing til rungende latter, kjørte biler på gulvet, var fjell, og leikte gjemme og leite. Kor er dei to små tru??? :-D :-D
Det absolutt søteste var når dei kjørte biler med mor, og lo så dei falt om, og lillemann fekk sin første nuss! <3 sjå den kjemien og gleden dei to fekk i leik, at dei nesten boblet over i glede. Derav nusset kom også. Lillemann syns det var så kjekt med den nussen, at han prøvde seg på en i gjengjeld også. Og kven sier at hyttetur ikkje er romantisk? ;-)
Utslitt var dei to små utpå kvelden, at å finne senga gjorde godt. Jon Blund kom fort, og mor åpnet vinduet for frisk luft, og for å høre på bølgene som slår inn.
Tidlig, alt for tidlig morgen. Lillemann krøp ned til mor og skulle ligge der, lenge. Men omsider opp, og da står han i vinduet og berre kikker ut. Mor lurer på kva han tenker på der han står, kor masse forstår han sammenhengen av av det han ser? Kva er det han liker med utsikten her, og kva ting er det som han liker?
Været er akkurat som forventa, tunge skyer, vind og yr. Lovt regn, og det er på vei. Ser ikkje Nordøyane heller der ute, ser knapt Godøya. Berre å trekke inn og få laga til frokost.
Spiser ilag med den andre familien, og dele plass går fint. Du er på en måte innstilt på fellesskap og dele område når du drar på DNT hytter på denne måten, og er klar over korleis ting er lagt opp. Trur innstilling utgjer alt. Er du på en restaurant så rygger du om nabobordet kjem for nært. Her er det annerledes. Faktisk koselig sånn. Og for familier er dette her heilt topp! Barn treffer andre barn, og utvikler sosiale ferdigheter på en annen måte enn på barnehage. Lillemann er veldig sjenert, men han har godt av å møte nye folk, og faktisk tilpasse seg.
Men når det gjelder barn på samme alder, der er litt av den sjenertheten litt borte etter ei stund. Frøkna og lillemann er i full gang med å trille ball. Handlekraftig Frøkna på vei under senga etter ballen. Mor blir hanka inn til både ballleik, og meir gjemme og leite. Og fekk klar beskjed, lillemann vil ikkje heim. Han vil ligge her ei natt til. Bra du trivs lillemann ;-)
Mormor og jakten på kaffe! :-D :-D men så er hos så snill at ho koker ekstra vatn så mor får seg kakao også, og toddy på lillemann <3
Dei andre har gått ut før dei skal dra, kikke etter en fugl som døde i natt. Lillemann koser seg med resten av lørdagsgodteriet, mens mor og mormor vasker, støvsuger, rydder og gjer det reint etter seg, og litt ekstra. Prøver alltid å gjere det minst like ryddig og reint som da kom, og gjerne ta litt til. Slik at du drar med god samvittighet, og for at andre som kjem etterpå skal syns det er hyggelig å komme dit. Fort gjordt å støvsuge over fleire rom når først er i gang, eller vaske over komfyren, bord og benker. Og sånn blir det kjekt å komme til DNT hytter for alle.
Lillemann ville også sjå den fuglen, ei sule av et kvart, men verken mor eller mormor kunne finne den der dei sa den skulle ligge. Floa er på vei inn også, og bølgene slår inn. Sikkert blitt tatt av sjøen. Det er berre å ta føttene fatt og komme seg over fjellet, regnet er ikkje til å unngå denne dagen.
Oi da! En svart snegle med en snegle med hus på seg! Her er det en blindpassasjer gitt ;-) Rart syns no lillemann, for sånt har han ikkje sett før.
Regn tung dag på Runde fyr....
Lillemann hevder at føttene er slitne, før begynt på oppoverbakke. Mor pøver seg med at Frøkna skal gå heile veien sjøl, og at mor kjem til å bli så stolt om han klarer opp bratta til toppen her. Og den er bratt, og er en lang oppoverbakke. Og med regnet, kom sneglene, og med sneglene kom motivasjon. Leite etter snegler, ta på dei, finne nye, telle, finne med hus, finne uten, og hoppe over dei.
Lillemann og mor, prøver å oppmuntre og være med på leiken, prate han litt vekk så han glemmer at han faktisk går sjøl. Lillemann enser ikkje regnet, og syns at dei sneglene er berre morsomme i sine krumspring.
At det er som trapper her og der, gir litt glede for en liten. Og om trinnet er passelig til lillemann sin fjellsko, eller mor sin.
Mormor måtte tåle en del venting i stien når en liten skal sjekke ut og studere alt, plutselig ha mat samtidig som han skal gå. En lett tilgjengelig banan gir ny bensin til slitne føtter.
Kjem, skal berre..... men han var flink, veldig flink, og gikk sjøl. Mor lovte at han skulle få opp i meisa på toppen, men var han stor nok til å gå opp sjøl?? Han skulle jo bevise at han er stor, det er viktig.
Nesten oppe på kanten, og Runde fyr forsvinner i regnskyer og tåkeheim. Ikkje like heldige med været som forrige tur, men absolutt verdt turen tilbake. På gjensyn!
En meget stolt lillemann kom seg opp til porten! :-D og viktig, åpne den sjøl! Mor jubler og gratulerer en liten smilende en, mens regnet høljer ned.
Og når mor lover, da held ho løftet sitt. Lillemann søkte ly for regnet i meisa et lite stykke etter porten, og kanskje like greitt. Han sitter en god del tørrere der enn å gå sjøl, og få opp litt farta så man ikkje drukner på vei over fjellet. Her skulle man nesten hatt regnklær.
Stairway to heaven?? Gangbrua lyser opp i tåkeheimen der du knapt ser annet enn stien du går på. Den snirkler seg fram og ser ut som en vei inn til det ukjente :-D
Og her skulle du da sett ned til havet.... kvitt, kvitt, kvitt. Liten vits i dette været å ta stien på andre siden. Her er det berre å gå kortest vei tilbake til bilen. Trur nok 3 kløveret heller må komme tilbake, kanskje når fuglene hekker?
En fugl som var veldig uredd der han satt. Kom ganske så langt innpå, før den tok til vingene. Og den var stor! Lengre nede møtte vi på et par som holdt på med "kjærlighetssang" som mor kalte det overfor lillemann. Var i alle fall flørting og synging på gang, underholdende ;-)
Nesten nede på myrene, og da letter tåken litt opp. Sikt!! :-D
Korleis har du det der bak lillemann? Mor føler seg lettere druknet der ho går, regnet har virkelig bøtta ned, men er tørr enda. Kanskje begynt å bli våt på kneet? Men rekner med er gjennomvåt fleire plasser før nådd bilen, er langt att. Turklær kan umulig holde ut så lenge, da må du ha regnklær eller oljehyre.
Våt sti mormor?? :-D
Kor gå no tru uten å lage sølekaker med skoene? Regnskyll og myrlandskap er dårlig kombinasjon. Men så blir området her gått av et hav av folk også, kvar dag.
Gått over heia, og kjem til første porten. Da er det en liten oppi meisa som skal åpne! Lillemann, skal du åpne, så må du gå sjøl. Kan jo ikkje sitte i meisa og åpne vel? Liten tenkepause, og lillemann vil da ned, han skal gå sjøl. Åpne, eller ikkje åpne vart da utslaget.
Full fart! Mormor er der nede, for lillemann måtte ut av meisa, så åpne sjøl, og så gå poten en gang til. Så skulle en bitte liten bekk studeres. No skulle han ned til neste port før mor, aller helst før mormor, men da må han virkelig skynde seg!
Om været legger noen demping på humøret?? Ikkje her nei! :-D :-D mor trenger ingen sol når ho har en smilende og glad lillemann <3
Juhuuuu!! Hei som det går fort nedover! Mor måtte berre passe seg når han kjem susendes ned bakken ilag med vatnet.
Et lite opplett i regnet, berre yr, og mor kjenner ho er våt litt sånn her og der. Men mens ho ser ned på føttene, så tørker buksa mens ho ser på! Er det mulig? Lurer på kva det er med dette stoffet som oppfører seg sånn? Krysser fingrene, for mor har kun skifteklær til lillemann når det gjelder bukse :-S mor glemte å tenke på seg sjøl akkurat der. Tørk bukse, tørk!
Lillemann han er i supert humør, og er en lykkelig liten, men stor turgutt. Han liker stier og skog, finne hytter og rote i grøfter. Kom ned på hovedveien og asfalt, og da hevder han at føttene er slitne igjen. Klarer å motivere og snakke vekk, så han går heilt tilbake til bilen. Vel inne i bilen så kjem det kjapt ifra lillemann "Fint å være på tur på fyret" og smiler stort. Han har ikkje merket noe til regnet han, og ikkje brydd seg, kun våte ullvotter. Han har hatt det kjekt, og det har mor og mormor også hatt det. Runde fyr er en plass du gjerne kan komme tilbake til, fordi det er noe eget over plassen. Mor og mormor sitter fremdeles att med den opplevelsen i høst da låg der første gang, og hadde heile plassen heilt aleine, og nesten vindstille. Den gangen kjem nok til å sitte i minnet i mange, mange år. Om uheldige med været no, det får så være, var klar over det. Og som man sier, det finnes ikkje dårlig vær, berre dårlige klær! 3 kløveret får berre dra tilbake en dag med bedre utsikt, og da kanskje med en tur i båt, og fått sett noen fugler ;-)
Turen over fjellet er på ca 3,1km på kartet, og står oppført som 2 timer å gå. En kjempe flott tur! Men kanskje ikkje like kjekk etter en kraftig regnskyll ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar