No skal mor ikkje skryte på seg å ha vært særlig flink med den dørstokkmila siden søndag. Etter turen på Runde lørdag til søndag, så vart det inne og sløvedag mandag. Det vakre Nordvestlanske sommerværet, har tatt motet ifra dei fleste. Regnet høljer ned, vinden blæs, og været er så skiftende, at du blir trist. Men no, no var det nok! Mor baka brownies, Bror las til eksamen, Syste tok over tven, dermed så spurte mor en halvsløv lillemann om han ville på tur. "Jaaaaa!!" ropte lillemann, "Med traktoren!" Og dermed sprang han ut i gangen, og trakka ned i joggeskoa, og tredde lua ned over ørene. Beklager lillemann, men tynn genser, joggesko og strømpebukse, er absolutt ikkje noe lurt i dette kalde og våte været. På med klær!
Parkere ved demninga i Tusvika i lett regn, som forventa. Men ingen fare, er godt kledd i dei sommerslige 7 gradene ute. Mor ser at snøen på Skopphornet 1226moh fremdeles ligg, men minker fort.
Store søledammer!! :-D Lillemann jubler, og etter snakket med traktoren om den vil på tur eller ikkje, så er begge to klar for en søledamtur.
Fornøgd lillemann som styrer rett i dammen, og roper til mor "Sjå da, sjå da!!"
Syngende lillemann på slep i klatreselen, leiker isbilen og nynner isbilsangen.
Inni mellom så roper stopp, og drar i handbremsa på traktoren. Da skal han enten vise mor noe, eller av og kikke på noe. Korleis ikkje kaste stein i noe vatn iløpet av en tur??
Tilbake på traktoren, mor gikk 15 skritt, og lillemann roper igjen Stopp! Peiker og vil plukke. Mor forklarer, nok en gang, at plukker han blomsten på blåbærlyngen, så blir det ingen blåbær. Så 15 skritt til, bråstopp og peike på noen trær med grønne blad. 15 skritt, og nytt rop om stopp. Mor lurer på kva no? Større tre, med større blad, med en konklusjon om at det treet har fått meir vatn.
Enda et stopp, må reparere traktoren for den bråker sånn. Ikkje rart, det låg en stor stein under panseret som mor er overraska over ikkje har falt ut allerede.
Mor må nesten le av alle Stopp!!, og peike, og av. Mor føler seg meir som trikken midt i Oslo med alle stoppeplassene, ikkje midt i skogen på en grusvei. Men så lenge der er noe å studere, noe å undersøke, og noe å prate om, så er jo det heilt topp! Ingenting er verre enn en som viser null interesse når man er på tur.
Og så er det den flata. Her ser lillemann muligheter! Oi oi oi! Mor, her kan du springe fort! Kjempe fort! Lillemann teller ned, og dermed jogger mor. Grei trim dette med lillemann og traktor på slep :-P
Mor et pust i bakken, og sjekker at lillemann har det bra bak på traktoren. Ingen fare, han er allerede i gang med å telle til ny avgang han, og vil enda fortere! Veldig greitt med klatreselen på, og huker på lillemann, da drar mor beint, og slepper å slite på hendene. Og du får trent magemusklene med det samme ;-)
Nok en stopp, men no for å sjå på dei bitte små trea på myra. Dei var jo så små! Samme som mor jo. Mor forklarer at det er lite mat i myra, slik at dei ikkje blir så store. Den skjønner lillemann fort, for har skjønt at alt trenger mat for å vokse, også cellene i kroppen hans, og mat for å få muskler for å bli stor og sterk.
Siste biten fram til Kolda har ikkje så særlig bra vei. Den biten har ikkje blitt "restaurert" som resten. Men det plager absolutt ikkje en traktorglad gutt, for traktorer elsker jo gjørme :-D
Kolda, med sine 2 små hytter her, og ei større over elva, godt skjult i skogen. Ligg fint til ve foten av Skopphornet 1226moh, og ser rett opp i Svartekoppen
Ganske så ny denne gapahuken her. Flott byggearbeid forresten, og heilt sikkert koselig å sitte der inne etter tur hit. Men skal ikkje sitte her i kveld, men inne på det første selet.
Men, før noe mat skal inn, så skal lillemann absolutt klippe noe gras. har fått traktorklipper i hus, og etter den kom, så skal lillemann stadig "klippe gras" med traktoren sin. None runder på marka måtte til.
Velkommen, hilser lillemann høflig og held døra åpen for mor. Mor får låse opp, men han skal åpne.
Mor ser i vinduet. Der står julepynten enda! Er vel på tide å ta den med heim, om enn ikkje sommer enda. Er faktisk et halvt år siden mor var her sist altså.
Koselig å tenne lys inne, og sette seg ned ved bordet. Lillemann er klar for kveldsmaten, og lager til.
Mor måtte til for å klemme ut alt, og gladmaten dukker opp :-) Den får en liten til å smile i det minste, og dermed går maten lettere ned.
Mor plukker ned et halvt vepsebol ifra taket inne. Lillemann studerer det nøye i lyset, og ser påbegynte rom inni bolet. Er så bitte lite, og så tynt jo!
Litt tull og tøys på tur! Og kos er viktig ;-)
Opptatt! Kroker på døra skulle utforskes, testes, og settes fast. Skal no spekulere og undersøkes alt også. Men ser det er på tide med ny dør, og ny dørkarm. Døra er gjennomsiktig, dørkarmen har råtna vekk i bite. Halve selet tilhører mors barndoms heimgård, som no har fått ny eiger, og andre halvdelen tilhører nabogården.
Etter mat er det dessert. Lillemann er veldig glad i druer, og det er så koselig å sitte sånn i ei lita hytte som dette. Ingen strøm, ingen vatn, berre gamle vegger full av historie. Mor syns det er litt synd at det forfell, og mor prøvde å få det overført til seg. men ikkje lett med gamle sel som ikkje er tinglyste, og blir delt av fleire. Ikkje tildelt tomt heller. Men men, får jo låne det da ;-)
Besøket over for denne gang, og lillemann har venta lenge på å få blåse ut lysene. Kveldsmaten er inntatt, og det er sengetid om 20 minutter. Det er berre å komme seg heim i regnværet.
Etter sneket seg fordi og rundt gjørme delen av veien, så skulle lillemann ha full fart igjen. Synger på isbilsangen igjen, og roper høgt "Full fart!!" i et håp om at mor skal jogge. Mor måtte bak og ha på en liten tynne ullvotter. Tross juni, så er det ikkje mange plussgradene ute, og lillemann syns det vart kaldt.
Lykkeliten!!! :-D :-D Det rister om humper når mor halvjogger med traktoren på slep, og lillemann syns det er så gøy! Med beina på panseret, og full fart,så lager stemmen riste lyd! Gøy med traktortur, og mor som trekkraft.
Pausebenken vart plutselig oppgradert til bensinstasjon, og det vart full stopp! Traktoren får "bensin", mor får en pust i bakken.
Lang slakk nedoverbakke, mor hekter av tauet, og lillemann hyler og ler ned bakken. Mor jogger lett ved siden av, og tuller. En dytt når det trengs når farten blir borte.
Når bakken er slutt, så tar han beina fatt sjøl. Rart kor den energien kjem sånn plutselig? Regnet drypper og fuglene kvitrer, mor pesende etter, der traktorkjøreren springer heim i den manglende solnedgangen. Nok en vellykket tur på mor og lillemann :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar