torsdag 10. oktober 2019

Tur 171 og årets siste tur, Lassegjerdet med svidde muffins 31.12.2015


Det er enda en fersk dag, men året er på hell. Det er nyttårs aften, og årets siste dag. Det er dagen der mange oppsummerer året som har vært, lager nye mål, og reflekterer over mål som vart nådd, eller ikkje nådd. Mor og lillemann hadde noen mål i 2015, som 100 turer dette året. Målet vart nådd og vel så det, vart til slutt 171 turer! Ikkje verst :-D Også det å være med på #nattinaturen der man telter eller sover ute minst 1 gang i kvar måned heile året. Heldigvis mange fleire teltnetter på gjengen enn berre 12 :-) Så var det den Røde nøkkelen til Ålesund og Sunnmøre turistforening, der man må overnatte på alle 14 hyttene dei har. Det klarte mor og lillemann akkurat! Et annet mål var å ta andre DNT hytter utenom sunnmøre, vart dessverre få pga vær. Men håper på å komme sterkere tilbake der neste år.
Men så var det dette årets siste dag, og ventetiden.... en tur i den friske vinden må no være mulig? Mor må berre finne en plass med litt le, og en plass mor ikkje har tatt med sambo på enda. Lassegjerdet! Kort å gå, og en plass lillemann liker godt. Tur nr 171, her kjem gjengen!


Har akkurat teltet her,
sist faktisk 2-3 uker siden. Du kjører til Fauske, stopper rett ved den gamle brua i den skarpe svingen ved ei stor trippel garasje/låve. Mellom låven og det brune huset, går en grusvei opp til Lassegjerdet. Lillemann er super lite motivert, lite lysten til å gå sjøl. Men han flytter en fot framfor den andre, mens mor snakker han rundt.






Siden dette er en nydelig vinter og masse snø (null snø!) så veks det faktisk løvetannblad og gras! Så mor stoppet for å plukke litt til Snurre Sprett. Han er selvfølgelig med på tur.













Fin grusvei å gå dette, litt for bratt etter kvart for barnevogn.












Lillemann har gå-stopp, og han vil oppå skuldrene. Mor og sambo er litt bestemte på at han skal klare å gå dette korte stykket sjøl, og heller bruke tiden til hjelp. Motivering og snakke litt vekk, hjelper på.






Og så bratte bakken opp, og lillemann husker tivoli over kulene her :-) Mor husker best da ho slepte lillemann på trøtraktoren opp her, skal ikkje gjenta seg :-P
















No som løvet er vekk, så ser du utover Sykkylven sentrum og fjorden her. Ikkje verste utsikta på vei oppover!








Lillemann varierte med si gæ-sjøl-vilje, men en lang pinne der mor først leikte tog og slepte han, for så den vart en slags støvsuger skrape for rusk på veien. Tar tid, men han går da sjøl i det minste.












Har passert det koselige huset på Lassgjerdet og kikket på kattepusen der, og da har bakkene flatet ut. No får lillemann litt meir fart på seg også, og mor lokker han til å vise vei for sambo, for han har jo ikkje vært her før. Og da fekk han litt fart på seg :-)











Kjem til et meir åpent terreng med gamle marker, ca 130moh her. Flott jaktterreng for hjort i alle fall.






Mor og lillemann går og lager historier om dinosaurer i skogen, og det store grantreet har blitt veltet ned av en langhals! Å nei!









Lillemann står heilt stille, kikker etter langhalsen, mens han er oppslukt i historien om dinosaurene i skogen.















Er ikkje mange meter att no, og mor ber lillemann gå først og vise kor ta av ned til teltplassen. Ivrig viser han kor veien går, for her husker han at han har vært.










Elva er alltid like kjekk å leike seg i, og lillemann har strake retningen til elvekanten.














Men så fort det er fyr på bålet, så er han der. Lillemann og bål, uslåelig kombinasjon. Liten Askeladd dette her.










Snurre Sprett må no få slippe ut, og går rundt på mors føtter. Kikke seg litt rundt, før han hoppe ned. Ingen fare, mor har hatt på han sele og band.








Ingen tvil om at Snurre Sprett liker å være ute på tur, for her får han være litt fri til å hoppe i sitt rette element. Noe annet enn stua heime der han springer fritt til vanlig.












Så skal mor prøve noe nytt, nemlig muffins i kjele. Mor kunne laget røren heime, men har med idag. En liten bolle, visp, flytende melange, ferdigpose med muffins, vatn, den nye kjelen for bål, og muffinsformer.







I bunnen av kjelen skal det være 2-3cm med grus eller sand, for å ikkje ha direkte kontakt med bunnen og bli svidd. Mor henter i elva.














Lillemann hjelper litt til med røringen. Han er veldig glad i muffins, og gleder seg til å spise dei!













Var litt vanskelig med muffinsformene å sette dei fint i kjelen, steinene er ujevne og formene lite støtte. Mor frykter det verste, men prøver likevel.












Mens venter på muffinsene, så sjekker mor Snurre Sprett. Han graver ved trestammen, hopper rundt, gnager på stokker, og ser ut til å virkelig koser seg maks. Mor skjønner no kvifor ho ikkje finner att løpebandet, for det hang att mellom 2 grantrær ifra teltturen. Dermed så festet sambo han der, så hadde oversikt over kaninen.









Lillemann fikset 2 gevær, og da måtte sambo bli med på jakt. Mor passet muffinsene og bålet.












Bildet vart ødelagt, men dokke skulle sett resultatet! Røre hadde rent utover alt! Var steinkake rett og slett med lett svidd bunn. Formene er for lite faste, steinene i elva vanskelige, og vanskelig å sette kjelen beint på bålet. Så mor skrapet ut alt, skylte kjelen i elva, og satte en stor stein midt i kjelen. Så prøve igjen.









Det var en halv muffins som hadde klart seg i kjelen, og den fekk selvfølgelig lillemann. Fornøgd eller? ;-)












Mor gir opp! Trur papirformer ikkje egner seg i kjele på bål, for formene tok fyr! Hadde heilt sikkert også noe med restene i bunnen av kjelen som sikkert ikkje gjor det bedre. Litt brannslukking måtte til, og muffinsene er berre å kaste, halv stekte som dei er og lukter og smaker litt svidd.









Men resten av røra egnet seg ypperlig til å dyppe marsmallows i! :-D Og så får mor heller trøste seg med en varm kakao.







Varm marsmallows med tynt dekke av nystekt muffins. Smakte alldeles ypperlig!















Lillemann nektet å la mor kaste muffinsene i kjelen, og han og mor spiste halv stekt røre med skei. Smakte litt svidd, men greitt nok. Mor har ikkje heilt gitt opp å få til muffins greiene i kjele på bål, skal forsøke igjen dagen etter, men da med aluminiums former ;-)










Om ikkje vart muffins, så vart det en koselig stund på teltplassen. Er så koselig og velstelt her, og er en fryd å komme hit kvar gong. Mor er alltid påpasselig med å rydde opp etter seg samme kor ho er, slik at det er like kjekt for neste å komme til plassen.







Mor vasker kjele i elva, og ser på den lille søte brua. Lillemann elsker den der, og er like glad kvar gong han kjem hit. Nesten litt nostalgi følelse her.














Lillemann og Snurre Sprett i leik på tur. Kaninen graver, og lillemann ler. Han syns det er rart at en kanin graver, spesielt sin kanin som bruker å ligge langflat på teppet heime.









Området rundt her er fint, med store grantrær, mose og fint landskap. Innbyr til tur heile plassen.













Sjelden mor går ned til elva og strykene. men denne gangen får mor anledning. Trur mor må tilbake hit når det er vårsmelting og begynner å bli grønt, da trur mor Fauskeelva er enda finere.











Når mor ikkje fekk til å lage muffins, så fekk lillemann låne utstyret og lage sølekaker. Han er absolutt i sitt rette element no! Han er jo så glad i å bake! :-)










Mor sitter pent på steinen og venter, ho skal nemlig testsmake... :-P blandede følelser for den kaka der, men han forsikrer at den er veldig god.








Skal til mormor for nyttårsmiddag, så må heim for en dusj og skifte. Kaninen vil nok helst være her lengre for han koser seg innmari. Men han må nok bli med heim, her blir han nok mat til en eller annen.













Lillemann viser vei igjen, og har visst fått fornyet energi! Mor lurer på om han spiste på den sølekaka?












Mor og lillemann speider etter dinosaurer på markene, men ser ingen.







Men midt på marka finner mor et hjortebad! Lillemann måtte kikke på det, for sånt har han sett mange ganger før. men tenk at hjorten vil bade oppi der! :-P Det kan han ikkje skjønner, for blir ikkje rein av det vatnet der.








Turen ned att går veldig fort unna, nesten for fort sånn at mor må småspringe for å holde følge. Er jo tross alt så masse kjekkere nedover enn oppover, og no har han vært på tur og fått fornyet energi også. Lassegjerdet er nok en tur mor skal ta med seg lillemann på fleire ganger også, for å øve opp små føtter til å gå sjøl.










Turen er bratt til å begynne med, men er litt over 800 meter å gå, og veldig fint der. God tur!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar