Mor og sambo har helg uten lillemann, noe som skjer veldig sjelden. Drar til sambo sin heimplass Eidsdalen for å gå tur. En fin plass er Gråsteindalen, ligger rett før du starter på Ørnesvingene ned til Geiranger. Har vært i dalen der før, men aldri opp til vatna. Så en fin høstdag med sol vart en lett sekk pakket, og parkerte bilen på Korsmyra som er stor parkeringsplass for turister.
Fra Korsmyra går det en grusvei inn til Gråsteindalen. Sambo har gåt her på ski i sin ungdom, og etter det mor forstår, så trakker dei løyper her enda. En mulighet til vinteren med lillemann ;-)
Grusveien er sperret med bom, men en bonde har marker her inne, så spor er her. Fin vei, og ca 2km lang før resten er sti. Sykle her og trille barnevogn er heilt supert på denne veien her.
Om du skal til Møllsvatnet 858moh så kan du ta stien i standen for veien, men der er sti ifra veien i enden også. Mor og sambo skal ta den. Skal tilbake hit på heim att veien, opp for å sjå på ruinene etter Møllsetrane som du ser ifra bilbveien. Da går du gjennom porten der.
Du ser fort baksiden til Skårene til venstre der, og Tverrfjellet 1534moh rett fram. Vatnet som er endemålet ligger heilt til høgre for Tverrfjellet.
Absolutt flotte fjell å vandre mellom på en så fin høstdag som dette! Rart å ikkje ha med lillemann, for mor er vant med å konsentrere seg om han. No kan mor slappe heilt av, og heller konsentrere seg om naturen og sambo. Prate ilag på tur uten å bli avbrutt av lillemann er ganske så vanskelig.
Skilta til fleire turmål her :-)
Veien slutter, og det blir sti. Ah! Endelig sti! Mor er som kjent ikkje så glad i grusveier, stier er masse meir spennende å gå.
Tydelig at det er kaldt om natten, frost og is i det våte. Ikkje så lenge til vinteren tar over.
Tar stien til Møllsvatnet. Står ikkje noe videre skilt til Grandevatnet, kikker, men ser ikkje noe. Dermed så går mor og sambo av her. Viser seg seinere at der er skiltet stien til Grandevatnet litt seinere på stien, men det var umulig å vite på forhånd. Dårlig skilting kaller mor det.
Ser et par rester etter noen bygg. Sambo kan ikkje huske dei, finn dei heller ikkje på tur gps`en sin. Trur det var Grandegråsteinsetra det heite.
Går over ei bru, som fører til noen ruiner til. Resten av setra tru?
Mor ser på elva i det ho går over. Tenk om vi hadde lite med elver, kor mindre levende landskapet vårt hadde sett ut. Vann skaper liv, det skaper bevegelse. Uten elver og fosser, kor dødt det hadde virket. Heldige vi er som har så pass reine elver at vi kan drikke av mange av dei. Reint vatn i sitt eget land når du går tur er ingen selvfølge. Her i Norge er vi heldige, og mor setter virkelig pris på den flotte og reine norske naturen <3
3 ruiner står det her. Sommerfjøs, sel? Finner ikkje noe navn noen plass på det. Nok en svunnen plass som naturen snart har tatt tilbake. Ser rett over til dei 2 på andre siden.
Skal love deg en ting, her er mange stier! Går dyr på beite her og trakker sine stier. Mor og sambo surrer litt, snur, følger en annen sti. Tar berre til slutt retning Møllsvatnet på en ok sti.
Flott å sjå ned dalen også. Høstfargene flammer opp heile landskapet.
Opp fjellsidene er det gråtoner og gult som dominerer. Flammende farger som skulle tru var malt.
Sambo har funnet det som er stien, og går langs elva opp. Møllsvatnet ligg bak i skyggen der ved foten av Vardhornet.
Det var uventa! En liten kant, som bru over elva på en måte. Er hull i for at vatnet skal renne ut i alle fall.
Får ikkje skikkelig bilde av vatnet, sola blender, men den lager i det minste fint sol slør over vatnet. Høstsol, ikkje høg, ikkje lav men varmer enda. Og når den skinner på høstfargene sånn på skrå, så får du den varmeste følelsen du kan få på høsten.
Sambo speider utover. Fisk der tru? Veldig grunt vatn, og hadde vært perfekt på sommeren for unger å vasse og bade i. Her kunne lillemann leika med bøtte og badesko på ganske så lenge :-)
Mor ser på baksiden av Skårene, lurer på kor stien opp egentlig går? Veit at det er opp dalen her, så bak der, men kor langt bak tru? Hadde vært en supe tur å komt seg på toppen her! 1829moh og hatt DEN utsikta! Noen som kan veien og vil føre mor opp??
Går stien langs Møllsvatnet, den fører ikkje til Grandevatnet, men må gå av og skjene opp sjøl. Stien her øre vel opp til vatnet rett overfor Møllsvatnet, opp til vatnet i Trollkupa på 1068moh. Det vatnet skal være like stort, men innestengt i dumpa der oppe til høgre i bildet.
Sukk hjerte men brist ikkje.... tenk å være så heldig å få være ute i naturen og oppleve dette her? Mor føler seg priviligert! Sola skinner på Møllsvatnet, blokkbærlynga flammer i rødt, og solstrålene varmer.
No er mor og sambo så pass høgt oppe at man ser heilt til endes også. Rett ned kanten der så havner du ved utgangen av tunnelen mellom Eide og Geiranger. Skårene til høgre, og spissen til venstre i skyggen er Eidshornet 1629moh.
Stien opp skal gå på andre siden av elva, men mor og sambo fann en her også.
Er nesten oppe, og mor måtte berre kikke ned i dalen en siste gong, for er nok redd for at sola omtrent er borte på returen. Sug inn siste inntrykket, og snur nasen retning Grandevatnet.
Grandevatnet!! :-D Så flott det er her oppe! Mor nyter synet av fjella rundt, den fine lysegrå fargen dominerer over alt.
Mor snur ser og ser mot Tverrfjellet som speiler seg i vatnet. Så stille vatnet er.... så maks flaks med været når ført skulle hit!
Mor kunne stått der lenge, veldig lenge også. Er sånn kontrast i den gule spreke fargen til det lysegrå tonene, at du kan ikkje annet enn å nyte det.
Mor måtte litt lengre over haugen for å være sikker på har sett alt. Ser ut som blitt til ei naturlig dump der, og oppi der også ligg det et lite vant. Sikkert ras osv som har formet den kanten.
Går tilbake og krysser elva for å gå rette stien ned att. Noe mor liker å gjere, gå en vei opp, enn annen ned ;-) Du får liksom litt meir ut av turen da.
Fra enden så ser du bedre isen som har lagt seg på Grandevatnet allerede. Mor og sambo kaster stein som fiskesprett og ser kven som klarer å komme seg over isen og ned i vatn :-) Sambo vann selvfølgelig.
Mor finner stien som går ned att, og roper etter sambo. Sola begynner å forsvinne ifra Grandevatnet også, og fjellet Trollkuphornet skyggelegger deler av vatnet. Fjelet der er faktisk 1454moh, og er større enn det ser ut til.
Sola stikker så vidt opp over fjelltoppene til Geirangerfjorden, og mor myser mot sola.
Mor syns at dette lille treet har en søt måte å spre sine frø på :-) Nesten som myrull!
Skyggen kjem fort, veldig fort, og et enslig tre står og lyser i gult, og vips så står det i skygge.
Kjenner fort at kulden tar over så fort sola er vekk. Brrr.... Er no på høsten når man går på tur i sola, at man må huske å ta med seg varmere klær til sola går ned. Stor forskjell på denne tiden av året.
Fjellene bak mor er fine tross sola er borte. Men kan ikkje unngå å kikke langt etter Trollkupa og vatnet som skal være der. Ser bratt ut opp, men ikkje umulig. Mor er litt sånn, lurer alltid på kva er bak der, kva er oppi der, korleis ser det ut der tru? Det er vel den lysten der som driver mor en del ut på tur også, lyst til å oppdage, sjå og nyte plasser, sjå det vakre som naturen kan by på.
Dette er brua mor og sambo egentlig skulle tatt for å gå kun til Grandevatnet, men greitt nok. Fekk no da en tur til Møllsvatnet også, og det skadet ikkje ;-)
Blir fort skymt også no, er nesten som du skrur av en bryter, poff så er det mørkt! Veien går ned der, og du ser Grandehaugen 877moh. Parkeringsplassen ligg bak den.
Er nesten nede att og går inn den grinda, skal til Møllsetra berre for å sjå.
Fint med høst når du får sånne farger som dette. Tverrefjellet ligg no i full skygge der bak, så fekk det fineste været denne kvelden.
Elva renner videre ned, og ender i en foss mot Geiranger. Mor har fått nytt synet av den idag, så no kan andre å nyte den lengre nede ;-)
Mens mor og sambo går og kikker på ruinene etter Møllsetra, så slår det mor at lillemann ikkje er med. Rart å være på tur uten han, han hadde sikkert klatrer på alle steinene her. Det er godt å ha en tur iblant uten lillemann og få litt tid ilag, men mor kjenner at ho aldri hadde byttet turlivet sitt med turer uten han. En voksentur iblant, det gjer seg, men heile tiden er uaktuelt. Han beriker berre turlivet, det er sikkert :-)
Heile turen vart på ca 8km i heilt greitt terreng, ikkje tungt eller bratt. Fin tur faktisk. Med barn kan du korte inn til berre eine vatnet, så er det over kommelig :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar