Mor, mormor og lillemann skal en tur opp på Borgundkollen. Mor har vært der fleire gonger, men da alltid ifra andre siden, Gimsdalen. Var meldt en ok dag, og perfekt dag for en fjelltur. Lillemann var også klar for en tur, så var berre å pakke med bæremeisa.
Du kjøre opp Sunndalen, og så til Grebstadsetra. Koselig seter som er alt for lenge siden sist mor var på.
Kjøre inst på setra, og bak den gule hytta går stien. Du kan også kjøre opp mot trafostasjonen, og finne en grusvei til venstre. Gå inn grusveien, og du finner stien som faktisk krysser den veien. Du sparer da bommen på 40kr, og det å gå litt myr.
Lillemann starter faktisk å gå sjøl. Mor tør ikkje kommentere det, i redsel for han da vil sitte i meisa. Men han kjem ikkje på det en gang, for han er i full gang med å fortelle en historie. Vil du høre i kortversjon? For det han forteller er at han er på jakt med pil og bue og skyter ulven. Men så var ikkje ulven død, men spiste lillemann. Så kom det en stor jeger, og han skjøt ulven.Inni magen er det mørkt, så mørkt at han ikkje ser noe. Lillemann hadde en lur måte på å komme seg ut av ulven, for jeger hadde berre en lang stige inni ulven, slik at lillemann kunne klatre ut! Lurt? Mor syns det var veldig lurt. Beste er jo fortellerstilen til lillemann, og alle detaljene han kjem med. Også at sjukehelikopteret kjem og henter han, og brannbilen kjem. Mor gikk der og var med på historien, mens mormor gikk bak og små flirte
Det tar på å bruke så masse krefter og pust på å fortelle så lang og komplisert historie, det der var berre en liten bit. Så han måtte sette seg ned og kvile. Han forteller jo historie på både inn og ut pust
Mor prøver å lokke lillemann til å gå litt til med at der er kuer, og finne dei. Fann jo kuene til slutt, men langt unna.
Det var en sliten lillemann som endte til slutt i meisa. Det har begynt å regne også. Det var det ikkje meldt
På med regntrekk, og mor tar på seg jakka. Men spørs kor lenge den jakka blir på, for det er så varmt og klamt, at du snart renner vekk.
Siden Borgundkollen er en Fjøre til fjells kode, så er stien ekstra godt trakket. Litt halv gjørmete her og der. Men heilt grei sti å gå dette.
I fra å snakke nesten non stopp, så vart de bom stopp så fort han kom oppi meisa. Forklaringen er enkel, veldig sliten gutt, bruker siste kreftene sine, og kollapser i meisa. Der sover han godt han
Jakka måtte av fort, så får heller bli våt i regnet, enn å fordampe vekk. Mormor gjer like så.
Midt i stien fann mormor en larve. Morr plukker den opp, død. Den skulle lillemann sett, knall grøn. Han hadde garantert lurt på kva farge sommerfugl den hadde blitt. Mor lurer i alle fall...
Kom litt oppi høgda, og bak deg ser du fjellene Aurdalsnibba 1126moh til høgre, og Remerhornet 866moh. Mor lurer veldig på om hennes arbeidskollega og mann fekk seg turen til Aurdalsnibba, for det fortjene dei virkelig. Litt tid dei to aleine, og ut på tur.
Framover så ser mor at ho skal gå litt langs denne ryggen enda, før opp sjølve fjellet.
Ser til høgre veien som går til trafostasjonen. Egentlig så syns mor at det er en grei plass å ha den stasjonen, når den absolutt skulle stå her i Sykkylven. Der er litt bortgjemt for det daglige syn for folk, og her er for det meste myr.
Stien snirkler seg langs ryggen som en slange. Ikkje merket, men det trengs absolutt ikkje heller. Denne stien her finner du fram på glatt sjøl. Har du aldri gått her, sånn som mor, du finner fram uten problem.
Litt nedtrakka
noen plasser så gikk mor og mormor utenfor stien. Ikkje berre pga nedtrakka, men litt vått også, men ikkje noe å bry seg med.
Og da var det oppover...
Jobber oss i ok tempo oppover. Har ingen hast, ingen som venter heime. Tur er tur akkurat no
Heldige lillemann som får ligge og sove du. Mens han sover, trener mor knebøy
Og, hopp! Rart at sovende vekt virker tyngre enn våken vekt? Noen som har ei forklaring? For lillemann virker tyngre når han sover.
Begynner å få litt utsikt utover no. Ser over Ålesund og ut til havet. Ser Aurenakken 404moh som 2 kuler rett nede.
Mor vart stående for lenge å kikke, og mormor passerer mor. Mor spør som alle barn bruker å spørre sine mødre: Er det langt att?
Ikkje fordi mor er lei av turen, men for å få et perspektiv på lengden.
Mor sjekker bak i. Joda, han har det bra han. Regntrekket er vått, han like tørr. Lillemann er egentlig ganske så smart, for han sover på vei opp fjellturene, og våkner som regel rett før toppen. Er så utkvilt, og koser seg på vei ned fra fjellet med å gå sjøl. Om du las bloggen ifra Svartevatnet, der gjor han omtrent det samme.
Stien opp fjellet. Lite vegetasjon her oppe, og tydelig sti.
Kjære Vestland <3 mor er virkelig glad i fjellene her, kjem aldri til å bli lei av dei. Bodd en plass uten fjell og fjord, så trur eg at mor hadde råtnet på rot
Lov å ta en pust i bakken for å nyte utsikten
Mine fjell, mitt rike....
Der er toppen også, og mormor tar ledelsen. Lillemann våknet akkurat, selvfølgelig for er jo snart på toppen.
Der er toppen! og lillemann peker. No er han i strålende humør, og klar for toppen.
Det har sluttet å regne, heldigvis. Hører sauebjellene der borte en plass, himmelen letter, og toppen er omtrent nådd.
Og da er kode nr7 innhentet for Fjøre til fjells! Og så den følelsen når du har jobber tungt for å nå toppen. Deilig!
Lillemann speider etter sauene som han hører, men ser dei ikkje. Klar for å komme ut av meisa for å kikke seg rundt.
Mormor og lillemann på toppen, prøver å få opp lokket på boksen til boka.
Er det noe der tru??
Bilde ifra mormor der ho står på varden rett ved, og ser på mor og lillemann som skriver seg inn i boka.
Lillemann måtte jo bestige varden også, og mor hjelper han oppå. Mor lurer på om han blir en fjellgutt når han blir større også, en som liker å ta topper? Eller om han blir en sitte-inne-spille-data-type? Mor håper berre ho ikkje presser han til noe, og at han kjem til å ortsette å være litt ute som stor også.
Mor, der mor trivs best, ute!
Mormor har gått ifra nabotoppen, og en ivrig lillemann vil opp dit han også. Mor roper at han pent må gå ned att og vente, får ikkje klatre opp aleine. Selektiv hørsel inntreffer og han prøver å overhøre mor. Her får mor berre springe etter.
Mor er på vei opp etter lillemann. Er ikkje farlig her sånn sett, ikkje noe stup eller sånn bak, men han får ikkje dra aleine sånn, dett han så får han veldig vondt. Mor snakker til lillemann, og han unskylder seg med at han har jo traktorsko! "Sånn!" sier han og løfter skoene sine så mor ser under. Joda, han har gode fjellsko, men han kan jo miste balansen. Lillemann rister på hodet "Eg er Spiderman!" Sukk...
Mormor sin mage er veldig sulten, visst nok lillemann sin og. Mat på toppen er omtrent obligatorisk. Mor hadde glemt sporken att heime, og en stein fungerte fint som smørekniv.
Fin pauseplass i le for vinden
Tenk at det er mulig sånn som dette, 3 generasjoner på tur ilag. Tenk for et forhold lillemann får til sin mormor, og kva han sitter att med seinere. Mor tenker på dei som knapt ser sine barnebarn, og får litt vondt av dei. Mor skal gjere sitt beste for å bli en god bestemor den dagen det skjer.
Lykkelig eller??
Lillemann er så glad og sprudlende akkurat no, og sier at han kan å flyge! Mor låner ei hand så han får hoppe ned.
Kor godt er det mulig å ha det tru? Akkurat der og da, nesten ikkje bedre når du får sånn god kos, og ordene "Glad i deg mamma, min beste beste venn. Du er alltid bestevennen min." Da trur mor at alt annet ikkje kan matche.
Ser på skyene, og lillemann syns den ligner en and! Der er små skyer som er nede på fjellene, og dei endrer fort form. Godt å høre at han har fantasien i orden i det minste
Belønningen for å spise opp, sjøl valgte kjeks
Og så lukter dei så god!
Mens mormor koser seg med kaffe, sjekker mor og lillemann ut steinene i området. Rettere sagt, mor må henge på lillemann der han stikker rundt for å kikke seg om. Ei hule er alltid gøy å oppdage
Lillemann starter sjøl med å gå ned, ivrig i gåingen akkurat no. Ville helst være lengre på toppen, men kan jo ikkje være der i timesvis heller. Han leiker seg nok på vei ned også.
Er litt bratt utenfor stien i starten, så mor held seg på utsiden av lillemann, held han gjerne i handa. Blir mange pauser som dette på vei ned.... sjå litt på steinen der, sjekke mosen her, plukke blader der.
Han påstår at han skal gå heile veien ned sjøl, både mor og mormor er i tvil, for er et bra stykke ned for en liten å gå.
Litt lett å skli syns lillemann, og har mors hand det meste av veien ned. Av og til skal han imponere med å vise kor bra traktorskoene hans er.
Inni mellom så stopper lillemann helt opp, er sliten sier han. Han fann en bra stein, satte seg på den, og vart helt stille. Mor lurer på om han snart kjem, fordi mormor har funnet ei lita hule å kikke inn i. "Ikkje enda, ser kor fint her er. Ser fjellene der borte." Mor lurer veldig på kva det er med lillemann akkurat i dag, først på toppen, så no her. Blitt filosofisk? For all del, kjekt at han liker utsikten og nyter den, men det var en veldig tankefull lillemann akkurat idag.
Ikkje noe problem for et voksent menneske, men for en på under 1 meter høg, så er det store avsatser. Med hjelp går det fint
Kom seg ned til hulen mormor fann. Lurer på om det er en skatt der inne?
Prøvde å lokke og motivere lillemann med at mormor gikk først, og fann klatreplasser. Fungerte sånn ok inni mellom, for er egentlig glad i å klatre.
Han har ikkje dårlig syn, det er sikkert, for han fann den absolutt minste soppen på heile fjellet! Liten brunrød sopp som du ser, og den fekk han med seg i det han passerte.
Mor er litt imponert akkurat no, for lillemann går sjøl enda. Han har forsøkt seg litt, men mor har enten snakket han rundt, eller han har berre tatt seg en pust i bakken. Han held fast på fremdeles at han skal gå heile veien ned sjøl. Om han klarer det, så lover mor han ei belønning.
Grip øyeblikket mens du kan, det kjem aldri tilbake.....
Molter! Der er faktisk en del molter her, både litt modne og kart. Lillemann er flink til å plukke, men spiser dei ikkje sjøl. Dei får mor. Dermed så er det en liten spise pause og surre rundt på myra etter molter
Mor veit ikkje kva som plutselig gikk av lillemann, men han begynner å springe! Kor vart det av "sliten" og "tung"?
Mormor gir lillemann ei oppgave når mor tok han att, han skulle vise vei kor mormor skulle gå. Og dermed så fokuserte ikkje lillemann på langt att, men på å være veiviser for mormor.
Lillemann har startet motoren sin, brummer og brøler, og springer ned stien. Og på berg, da er han ekstra glad, or er glad i å gå på stein.
Ser han er vant med å gå på sti, er stødig, og snubler berre inni mellom. Kjempe bra trening dette for balanse og koordinasjon.
Brøøøøl!! roper lillemann, snur seg og skal ta mor. Han er sint løve som springer ned stien, og av og til må han snu for å vise mor og mormor kor farlig han er.
Også sinte løver treng en stopp. Mormor har lovt å kikke etter sopper, og det dukket opp 2 store. Pause!
Har faktisk komt ned att i skogen, som lillemann syns er koselig som han sier. Mormor går fremst, mens mor leier lillemann. Praten går i ett, og fantasien er i gang.
Mor skryter av lillemann, syns mor, og er så overrasket over at han har gått så langt som dette! Snart er han nede jo, og gått sjøl!
Ser lillemann er litt stolt av seg sjøl der han går, og er en liten puff til siste biten over myra, før er tilbake på setra.
En stolt lillemann ser setra bade i solen, så stolt over å ha gått heile veien sjøl. Mor går der stolt over lillemann som gikk heilt aleine ned att.
Praktfullt med kveldssol som møter deg etter endt flott tur.
Og en strålende lillemann springer i solnedgangen på veien til setra, på jakt etter sauer. Så glad, så fornøgd, men også sliten. Og belønningen han valgte? En tur på leikeplassen..... ikkje store krav ifra en liten som har gått 2,5km aleine. Mormor er like imponert som mor, og han syns sjøl han har vokst masse på turen. Trur nok i centimeter har han vokst lite på turen, men mestringsfølelsen trur mor har vokst med mange, mange centimeter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar